Kvasikulturelt nordlendingstull

«Se, der fikk fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum», lot Henrik Ibsen Peer si i «Peer Gynt». De som ønsker å selge noe, enten det er varer eller meninger, bør med andre ord kjenne sitt marked.

Macks bryggeri i Tromsø har smertelig fått erfare sannheten i dette. Det som skulle bli en salgsfremmende kampanje ble i stedet en pinlig affære som satte bryggeriledelsen i skammekroken.

Der har andre vært før; også for upassende bannskap.

Den kreative, nordnorske bannskapen skulle nemlig markedsføre Macks bryggeri. Med en ny nettside, full av kraftuttrykk, ville bryggeriet dyrke det de tror er en viktig del av norsk kultur, nemlig bannskapen.

– Vi gjennomfører bannskapskampanjen fordi det er en morsom kampanje som passer til vår kultur. Kreativ banning har vært en viktig del av nordnorsk kultur og vi er en kulturbærer, uttalte markedssjef Veronica Åsgrav i Mack til NRK.

Bryggeriet laget også en nettside hvor de oppfordrer folk til å legge inn bannskapsord og uttrykk. Det ble for sterk kost. Selv for Macks ledelse.

Selskapet fikk mye kritikk for at kampanjen virker støtende, og måtte luke ut 200 av de verste bannskapsordene på nettstedet. Likevel var det ord og uttrykk igjen som mange reagerer på, også nordlendinger, tromsinger  og finnmarkinger.

At det er forskjell på banning og banning, er en kjent sak. Det har til og med norsk rett slått fast. En nordlending ble frikjent for å ha kalt en arrestforvarer for hæstkuk, da retten fant at «det foreligger tvil om hvorvidt tiltalte – bedømt som edru – handlet forsettlig. Det kan ikke ses bort fra at tiltalte reagerte spontant på at arrestforvareren også er nordfra».

På Helgeland ble en mann frikjent for å ha kalt en UP-betjent for hæstkuk i 1997, mens en annen ble idømt bot for å ha kalt en politimann på Karmøy for tullkuk.

Noen anser bannskap som stygt, og et tegn på manglende folkeskikk. I mange religiøse miljøer er bannskap ikke akseptert. Når mennesker i slike miljøer tyr til bannskap, er det ofte i affekt, noe som forsterker inntrykket av bannskap som uakseptabelt.

I andre miljøer igjen blir bannskap sett på som en naturlig og variert del av den hverdagslige språkkulturen. I Nord-Norge har blant andre Arthur Arntzen talt varmt om bannskapens kulturelle verdi.

Men uansett hvor mye Oluf bannet fra scenen i sine velmaktsdager, var han ikke i nærheten av de uttrykkene Mack var nødt til å sensurere.

Det er det markedsavdelingen i Macks bryggeri ikke skjønte: Balansegangen er hårfin mellom det nordlendingene godtar - og det andre og utenforstående - tror nordlendingene er, gjør, sier og vil ha.

I helvete kan man ikke male fanden på veggen, skal noen ha sagt. Ikke det? Spør ledelsen i Mack!

"Balansegangen er hårfin mellom himmel og helvete".

* Kommentaren sto på trykk i Avisa Nordland 11. mai 2011