En skikkelig kattepine

«Hvordan vi oppfører oss mot katter her nede avgjør vår status i himmelen», mente den amerikanske science fiction-forfatteren Robert A. Heinlein (1907-1988).

I det gamle Egypt var katten hellig. Den var knyttet til gudinnen Bastet, som sto for liv og fruktbarhet. Det var dødsstraff for å ta livet av en katt, og når familiens katt døde, var det stor sorg. Tusenvis av døde katter ble balsamert, så de skulle leve videre i den andre verden.

Også Norden har hatt hellige katter. I norrøn tro kjørte Frøya, kjærlighetsgudinnen, i en vogn trukket av katter. Vognen i Oseberg-graven er blant annet dekorert med gråtende katter.

Hunden har også hatt sin plass i egyptisk mytologi. Anubis – hovedguden for de døde – ble framstilt som et menneske med hundehode eller sjakalhode, og finnes på mange gravutsmykninger.

Han førte de døde til dødsriket og felte sammen med Osiris dom over de døde ved å veie den dødes hjerte mot en fjær fra rettferdighetens gudinne Ma-at.

Og hva har så Egypts gamle guder med det moderne Norge å gjøre? Kanskje ingenting. Men når NRK kan fortelle om én som bruker 70.000 kroner på en hofteoperasjon på hunden – mens andre fôrer kjæledyret med lykkepiller og leverpostei i stedet for å avlive det – forteller det ganske mye om et samfunn der folk har for mye penger. Og for lite å bekymre seg om.

Og veterinærer som er villig til å utnytte dette. Smådyrklinikker er en vekstbransje. Allerede i 2007 ble den første norske hunden operert for hjernesvulst, og flere er hjerteopererte.

Det finnes anslagsvis én og en halv million kjæledyr i Norge, hvorav hund og katt utgjør drøye millionen. Ifølge analyseselskapet Euromonitor brukte vi for et par-tre år siden godt over to milliarder kroner i året på kjæledyrene våre.

Veksten i Norge er større enn i de fleste andre land i Europa. Noen kjøper designmøbler i lær til dyrene til mange tusen kroner, andre vil ha halsbånd med edelstener.

Og klær til dyr er blitt populært. Siste på fronten er hundebunader, som matcher matmors; bare vent til 17. mai.

Sant nok er hunden menneskets beste venn. Og rasekatter er en egen bransje. Men det forteller ganske mye om Norge anno 2014 når folk er villig til å bruke så mye penger og tid på noe som er, ja: et dyr.

Det er kanskje her hunden ligger begravet: Kjæledyrene får en plass i våre liv som i mange tilfeller erstatter det vi har mistet på veien mot velstand og lykke: Vennskap og nærhet.

Det er sikkert noen som har betalt en veterinær tusenvis av kroner for å redde marsvinet også.

Vanlige, umerkede huskatter – og villkatter født og oppvokst bak en søppelcontainer – som streifer fritt omkring er et stort problem også i Bodø. De er til sjenanse for mange, og lever nær sagt et hundeliv.

Nå tilbys det massekastrering til halv pris, men det betinger at monsen faktisk har en eier som gidder å ta dyret til dyrlegen.

Fanging og avliving av katter uten merking? Glem det! Katzenjammeret fra dyrevennene ville ikke vært til å holde ut.

Vi nærmer seg stygt holdningen i oldtidens Egypt.

«Fôrer kjæledyret med lykkepiller og leverpostei i stedet for å avlive det»