Elefanten i rommet

«Du kan ha fred. Eller du kan ha frihet. Men regn aldri med begge deler samtidig», mente den amerikanske forfatteren Robert A. Heinlein (1907- 1988).

Han hadde så rett, så rett. Men vi liker ikke å innrømme det, og snakker nødig om hvem og hvorfor, spesielt ikke i et år fullt av festtaler.

Det formelle rammeverket er på plass, selvfølgelig, «Ytringsfrihet bør finne sted». Kanskje Grunnlovens viktigste punkt.

Men helt siden fatwaen mot Salman Rushdie i 1989, skuddene mot forlegger William Nygaard i 1993, via bråket rundt Mohammed-karikaturene i Jyllands-Posten i 2005 og fram til i dag har trusler om vold og arrangerte «masseopptøyer» sakte, men sikkert innsnevret ytringsfriheten.

Vi trues til å tøyle våre meninger. I verste fall: til taushet. Det var påtrengende tydelig da forfatter Ingvar Ambjørnsen deltok i «Dagsnytt 18» for en tid siden.

Bakgrunnen var Ambjørnsens egen blogg på «Forlagsliv», der forfatteren påpekte at ytringsfriheten er blitt begrenset siden han begynte som skribent på 1980-tallet.

Han brukte selv den norsk/somaliske forfatteren Amal Aden, og den dansk/palestinske poeten Yahya Hassan som eksempler.

Amal Aden trues blant annet med steining. Enkelte av hennes opptredener er blitt stoppet av politiet fordi man har fryktet at livet hennes har vært i fare.

 
Debutsamlingen til Yahya Hassan ble en sensasjon, og er solgt i over 100.000 eksemplarer. Den unge mannen er sterkt kritisk til sin egen barndom og oppvekst i et innvandrermiljø i Århus, og det generelle hykleriet i muslimske miljø. Han trues hele tiden på livet, og bor på hemmelig adresse. Han kom til Norge med egen livvakt.

Dit har vi altså kommet; en poets liv står på spill.

Her kommer det tristeste av alt. Da Ingvar Ambjørnsen i «Dagsnytt 18» fikk direkte spørsmål om hvem eller hva som truer ytringsfriheten, syntes svaret opplagt. Men Ambjørnsen nølte lenge.

Suksessforfatteren, som selv bor i Hamburg, svarte til slutt: Nynazistene.

Nå ser alle elefanten i rommet; den som alle later som ikke er der, eller tør eller vil snakke om.

Voldelige og ekstreme nynazister er selvfølgelig et problem. Men akkurat i denne sammenhengen var det voldelige og fanatiske muslimer Ingvar Ambjørnsen hadde i tankene.

Så hvorfor sa han det ikke?

Det tv-overførte knefallet for imamene i 2006 – da daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt Magazin-redaktør Vebjørn Selbekk i ørene og offentlig beklaget at Mohammed-tegningene var trykket – er det pinligste øyeblikket noensinne i norsk ytringsfrihets historie.

Norske redaktører var ikke bedre; ikke før de fikk tenkt seg om.

I Danmark sitter tegneren Kurt Westergaard nærmest i fengsel i sitt eget hjem, han og Jyllands-Posten trues stadig. 

I Sverige går kunstneren Lars Vilks – som også tegnet profeten Mohammed – rundt med en skuddpremie på 100.000 dollar på sitt hode.

I Norge feirer vi Grunnloven og later som ingenting…

"Vi trues til å tøyle våre meninger"