En studie verdt

«Er det noe som er helt sikkert i alle spørsmål, så er det at forskerne er uenige om alt», mente Thorbjørn Jagland.

Generalsekretæren i Europarådet snublet over en sannhet med mer gehalt enn han nok var klar over.

«Forskning viser» er trumfkortet i nesten enhver diskusjon, mens det i plagsomt mange tilfeller viser seg at «enda nyere forskning» viser at det forrige forskningsresultat var feil. Er det noe vi har lært, så er det at forskning ikke er til å stole på.

Forskning brukes – og misbrukes – nær sagt daglig. I politiske diskusjoner vises det til forskningsresultater som støtter ens eget standpunkt.

Passer ikke alle konklusjonene, legges gjerne resten av forskningsprosjektet i en skuff.

Stol aldri på en forsker! Det er ikke jeg som finner på det, men én som selv er forsker. Professor i rettsvitenskap ved Handelshøgskolen Universitetet i Stavanger, Benn Folkvord, skrev nylig følgende i Aftenbladet: «Ingenting er sikkert. Derfor er skråsikre forskere omtrent like tillitvekkende som sprøytenarkomane som vil låne penger».

Hans poeng er at man ikke trenger å være forsker for å være klok, og at forskning misbrukes. Erfaringsbasert kunnskap er undervurdert, mener altså forskeren.

Å diskutere mot forskningsresultater krever sin mann eller kvinne. Det er ikke hvem som helst gitt å gå i rette med akademikere som slår i bordet med empiriske data, metoder og jeg vet ikke hva.

Noen har bedre forutsetninger enn andre for å stille spørsmål. Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi er lei av å bli kalt klimabøller når de reiser kritikk mot bastante konklusjoner om klimaendringene.

Akademiet har derfor opprettet et eget klimautvalg, som blant annet skal se på usikkerheten rundt klimaforskningen.

Vår blinde tiltro til forskningsresultater gir seg ulike utslag. Heldigvis ikke alltid med større konsekvenser enn at kaffeimportørene taper omsetning når «forskning viser» at fem kopper kaffe om dagen kan føre til psykose. Det ifølge en australsk professor. 

Ettersom nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder kaffedrikking, skapte nyheten naturlig nok bekymring i de tusen hjem, og på enda flere arbeidsplasser.

Det var i 2011. Men nå er det nye forskere som har hatt kaffe under lupen. Det viser at kaffekjerringer har lavere risiko for både Parkinson, Alzheimers, diabetes, depresjon og hjerneslag.

Det gjelder altså nå, men har ingen datostempling.

Det er ofte forskning politikerne lener seg på når beslutningene fattes. Med henvisning til forskningsresultater og «nye studier» vedtas det tiltak som kan få vidtrekkende konsekvenser både for samfunnsutviklingen, ulike næringer og enkeltmenneskers hverdag.

Forhåpentligvis til det bedre. Forskere og forskningsinstitusjonene vil jo hevde det, i de fleste tilfellene.

Sjelden hører vi en forsker si: Jeg tok feil.

Hvor ofte forskere faktisk tar feil, er en studie verdt.

«Forskning viser» er trumfkortet i nesten enhver diskusjon