Historisk havari

Historien om Nord-Norge er totalt fraværende på Norsk
Folkemuseum.

«Historien, denne overspente og løgnaktige gamle damen», sa den franske forfatteren Guy de Maupassant (1850-1893). Den løgnaktige gamle damen er fortsatt ikke avgått ved døden. Det er bevist; nok en gang.

I forbindelse med grunnlovsjubileet er det utarbeidet en plakatutstilling, beregnet på bl.a. skoler. På utstillingen «1814 Det utrolige året», produsert av Stortinget i samarbeid med historieprofessor Øystein Sørensen, heter det: «Det norske samfunnet i 1814 var et bondesamfunn. De fleste bøndene eide litt jord selv».
 

Nei, herr historieprofessor; Norge var ikke et bondesamfunn i 1814.

Norsk Folkemuseum på Bygdøy, eller skal vi kanskje heller si Norsk Bygdemuseum, er like kjemisk fritt for kystkultur som vandreutstillingen. Stavkirkene og tømmertunene fra dalene er der. Nordlandshuset, rorbua og fiskehjell – for ikke å snakke om gammer og lavvoen – er totalt fraværende.

Nord-Norge eksisterer simpelthen ikke.

Det er mange som har reagert på at kystkulturen er nesten fraværende når Grunnloven feires. Blant dem forfatteren Roy Jacobsen. Han ga nylig ut boka «De usynlige» med handling og hyllest til kystfolket på Helgeland.

 

Til NRK sier Jacobsen at det er og blir et mysterium at vi ikke anerkjenner at det er havet vi har levd av. Hvis vi skal lage en sannferdig oppsummering av kulturen her i landet, og det som har bidratt til den økonomiske velstandsutviklingen, så må vi ha med kystbefolkningen. Det var derfra vi hentet overskuddet.

Vår «egen» forfatter, Frank A. Jenssen, er like opprørt over den måten kystens folk og havets verdier neglisjeres når historien skal fortelles. Han har lest flere tusen sider historie uten å finne særlig mye, verken om kystkultur eller torsken, som nesten alene er grunnen til at vi finnes som nasjon.

Direktøren på Folkemuseet begrunner utstillingen med at det ikke er naturlig med fiskehjell i skogen på Bygdøy, og skyver ansvaret over på Norsk Maritimt Museum. Også det med adresse Bygdøy.

 

Der er selvfølgelig både sjøfart og fiskeriene synlig; det skulle bare mangle. Jubileumstokt langs kysten med gamle «Ragnvald Jarl» er vel og bra, men det kan ikke bøte på at en haltende historiefortelling spres land og strand rundt.

 

Det kan nok finnes museumsfaglige argumenter for to atskilte museer: ett for bondesamfunnet, og ett for sjøfart og fiske. Men det finnes overhodet ingen argumenter for at jubileumsutstillingen – der skoleelever og andre skal lære om Norges historie – neglisjerer kysten og kystens folk.

 

Det finnes ingen unnskyldning heller.

 

Vel nok kom nordlendingene for sent til Eidsvoll i 1814, avstandene var for store. Men hvem skulle tro at det i 2014 er nødvendig å minne historikere og andre om Hansatiden, og at nordlendingene har vært et sjøfarende folk som har solgt fisk sørover i flere hundre år før Grunnloven i det hele tatt var påtenkt?

 

Det er historieforfalskning, utålelig nedlatende og utilgivelig arrogant fra «makta» på det sentrale Østlandet. Altså omtrent som i 1814.

 

"Utålelig nedlatende og utilgivelig arrogant"