Spinnesidens vrangside

Det slår aldri feil. Hver gang noen tar konsekvensen av at menn faktisk er menn, kommer det et hylekor fra spinnesiden med beskyldninger om at noe er macho. Denne gang er det det seriøse nettmagasinet «Harvest», lansert av menn med solid journalistisk erfaring og alvorlige hensikter, som får gjennomgå.

Kritikken sprer seg som edder og galle i sosiale medier, spesielt fra den kulturelle elite i oslogryta.  I rettferdighetens navn: Også fra noen menn.

«Harvest» er ikke et tradisjonelt mannfolkblad, eller spesifikt kjønnsrettet. Det er ikke en pupp eller et lår å se. Biler eller båter som kan gå idiotisk fort er ikke-tema.

I egenomtalen beskriver magasinet seg slik: «Harvest» er et maga­sin om naturen og menneskers forhold til den. Vi ser på «Harvest» som et leirbål – et sted for gode historier og deling av kunnskap. En av grunnleggerne utdyper: Mannen føler seg i større grad fremmedgjort i dagens urbane tilværelse. Det er spørsmål han mener må få lov til å dukke opp.

Omtrent halvparten av artiklene i magasinet er for øvrig skrevet av kvinner.

Jeg skjønner ikke dette hysteriske raseriet mot det faktum at menn faktisk er ... menn. Uansett hvor mye vi setter pris på likestilling, pappaperm og «myke menn», bør vi akseptere at det faktisk er en forskjell.

Hvis det er noe som er spesifikt kjønnsrettet og kjønnsfokusert  i vår samfunn, så er det kvinnemagasiner. Jeg bladde nylig gjennom et utvalg av de mest solgte (ja, jeg var hos frisøren) og hvis noe er kjønnsspesifikt, men med omvendt fortegn, så er det dem.

Fokuset på kropp og skjønnhet, og «feminine» verdier, er påtrengende. I den grad et normalt gjennomsnittlig kvinnemenneske er avbildet, er det i lite format og i reportasjer av typen «bli ny». Objektet kan knapt ha brukt en kam etter at hun sto opp, står i strømpelesten og er iført ei lite pen dongeribukse og en slaskete genser.

Resultatet av forvandlingen er selvfølgelig total. Etter at damen er stylet og brushet og pushet, og iført nye klær og sko med høye hæler, ser hun fantastisk ut.

Alt med eneste hensikt: Å fortelle kvinner at de ikke er bra nok som de er.

Disse bladene selges med et opplag dagspressen bare kan drømme om, og kvinnebladene er størst. Interiørbladene haler innpå. I denne sfæren av kjønnsrettet marked og markedsføring er det at et såkalt manneblad dømmes nord og ned. Av kvinner.

Det til og med et seriøst magasin som tenker utradisjonelt i forhold til hva både kvinner og menn kan være interessert i å lese.

Kler vi av de politisk korrekte – de som later som om de ikke bryr seg om utseende – står vi dypest sett igjen med én grunn til damebladenes suksess: Kvinner vil ta seg best mulig ut – for mennene.

Macho eller femi? Hurra for den lille forskjellen ...

"Fokuset på kropp og skjønnhet, og «feminine» verdier, er påtrengende".