Alt har sin pris

Det går en rød tråd gjennom nordmenns forhold til billig eller dyrt. Det skal være billig, enten vi snakker mat, klær eller flybilletter. At noen betaler dyrt for vårt hysteriske forhold til billig, bryr de færreste seg om.

Det er kanskje derfor det blir så mye bråk når noen flagger at de har råd til å kaste penger ut av vinduet. For eksempel ved å bruke 5000–6000 kroner på en parkdress til poden.

Å kjøpe kvalitet er greit. Ungene skal ha gode, varme klær. Det forstår alle, selv om gullungen vokser ut av klærne med et tempo raskere enn omdreiningene på vaskemaskinen.

Men kvalitet er ikke hovedgrunnen til vanviddet i enkelte miljøer. Her gjelder bare merke og pris; alle forsøk på å forsvare galskapen rakner like lett som den billigste strømpebuksa kjøpt i en av kjedebutikkene.

Det er simpelthen merkehysteri og snobberi.

Nøktern pengebruk på klær til unger er å anbefale. Men det billigste er ikke alltid det beste. 

Ethvert plagg har også en vrangside, som skal tåle å saumfares av en skredder. Ofte gjør ikke de billigste kjedeklærne det, og da tenker jeg ikke på kvaliteten. 

De billigste klærne er rimelige takket være barnearbeid og/eller underbetalte tekstilarbeidere, hvis liv bokstavelig talt henger i en tynn tråd i tekstilfabrikkene i lands som Kina og India. De slaver i fabrikker de knapt kommer ut av. Mange av dem gjør det da heller ikke.

Det bør gi de fornuftige og prisbevisste et sting av dårlig samvittighet.

Når altfor mange bruker tykke pengebunker på merkevarer til ungene, spesielt de i skolealder, har det også en annen side:

I barnehagen gir ungene blaffen i hva klærne koster; det er bare foreldrene som bryr seg. Litt lenger opp i årsklassene er merkeklær – eller mangel på sådanne – en av fire hovedgrunner til mobbing, viser forskning. Derfor er ideen om skoleuniformer på nytt lansert.

England var tidlig ute med skoleuniformer, innført ved lov i 1944. Tanken bak var god. På skolen skulle ingen kunne skille fattig fra rik; en radikal tanke i datidens klassedelte England. 

Tanken burde få gjenklang i dagens Norge, der vi tilstreber et samfunn med små forskjeller.

En rekke europeiske land har skoleuniformer, ved siden av England: Frankrike, Italia, Spania og deler av Tyskland syns det er praktisk og riktig.

Likevel har skoleuniformer i Norge aldri vært noe reelt alternativ. Debatten blusser opp med jevne mellomrom, spesielt i forbindelse med kjøpepress og mobbing, men renner ut i ingenting.

Og uansett: Det vil alltid være foreldre med for mye penger og for lite vett; snobber som noen har klart å innbille at de betaler for kvalitet.

Gucci-skjerf til 1600 kroner? Så har snørrungen noe å tørke nesen med når han er i barnehagen.

"Det vil alltid være foreldre med for mye penger og for lite vett"