Apropos på trykk i Avisa Nordland 11. november 2010
I nær sagt hver eneste lita bygd lyser brennende fakler. For å opprettholde et akuttmottak her,
eller ei fødestue der. Fakkeltogdemokrati kaller de det, de som mener vi får de politikerne vi har valgt og derfor den politikken vi fortjener.
Da drosjenæringen mistet monopolet på pasientkjøring i
Salten, så var det et resultat av en villet og kalkulert politikk.
Da Stoltenberg I-regjeringen foreslo å gjøre offentlige
sykehus om til juridisk selvstendige helseforetak fra 1. januar 2002, handlet
det om mye mer enn fylkeskommunalt eller statlig eierskap til sykehusene.
Det dreide seg om et fundamentalt systemskifte i norsk
helsepolitikk, fra et politisk forvaltningsstyre til et bedriftsøkonomisk
markedsstyre med pasienten som et middel for økonomisk inntjening.
Styrene i de regionale helseforetakene ble omtalt som
«konsernledelse». Styremedlemmene trengte verken å være folkevalgte eller ha
helseprofesjonsbakgrunn.
«Tønne-reformen», oppkalt etter daværende helseminister Tore
Tønne (Ap), ble gjennomført på rekordtid, med fem helseforetak med ansvar for
spesialisthelsetjenestene.
Ett av dem er Helse Nord; som i 2002 var det aller første regionale helseforetaket som tok i bruk anbudsprinsippet for å skaffe sykepleiervikarer til sykehusene.
Det ble anført mange forlokkende argumenter for hvorfor
privat sektor bør spille en rolle i spesialisthelsetjenesten: De vil yte
konkurranse, og vil på mange måter kunne være et korrektiv til den offentlige
virksomheten.
Private tilbydere vil også kunne bidra til et større
mangfold i måten å organisere helsetjenesten på. Det vil gi pasientene større
valgfrihet og kan bidra til å utvikle de offentlige tjenestene, het det også.
Den norske legeforening skrev i 2001 en egen motmelding til
forslaget om helsereformen. «Et markedssystem i sykehussektoren vil føre til en
rekke grunnleggende problemer som vi mener regjeringen ikke har sett eller ikke
vil ta hensyn til.
Dessuten ønsker regjeringen å ta en stor og vesentlig sektor
ut av demokratisk kontroll, en sektor som i høy grad angår folks velferd og trygghet»,
het det blant annet.
Derfor går folk i fakkeltog også i Valnesfjord. Fordi
helsesportsenteret tapte anbudet om rehabilitering, og står i fare for å miste
både fagfolk og arbeidsplasser. Og pasienter og klienter mister et godt
rehabiliteringstilbud.
Da er tente fakler kanskje eneste håp om å bli hørt i et
iskaldt bedriftsøkonomisk system der kroner og øre er alle tings overordnede
mål og mening.
Ikke så rart at det mobiliseres. At billig ikke alltid er bra er det altfor mange utenfor Helse Nords fire vegger som smertelig har fått erfare.
"At billig ikke alltid er bra er det altfor mange som har
erfart".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar