tirsdag 22. oktober 2013

Skingrende umusikalsk

«Når man er ung, må man framfor alt protestere.  Hva man protesterer mot, er derimot ikke så viktig», ifølge den franske forfatteren Jean Cocteau (1889-1963).

Unge protesterer, heldigvis. Da er det langt verre med de mer voksne med fast inntekt, som gladelig svelger nær sagt hva som helst for håp om berømmelse i noen minutter.

Kråkesølv takket nei til å bli nominert til Statoil-stipendet i 2010. Bandet sa dermed fra seg muligheten til 800.000 kroner. Det er mye penger for unge og nyetablerte.
Det suksessrike bodøbandet ville ikke ha oljeselskapets «skitne penger», og er imot en framtidig oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen.

De har fått mye pepper. Det er ufortjent. Det er altfor få kulturarbeidere – i alle sjangere – som engasjerer seg i samfunnsdebatten, og som faktisk tar konsekvensene av egne standpunkter. 

Spesielt når de lukter ære og berømmelse. Og penger.

Vi har den andre ytterligheten på den nordnorske kulturhimmelen. Nordnorsk opera- og symfoniorkester (NOSO) spiller gjerne (og falskt?) hvor det skal være.

NOSO er blitt kritisert for å spille for mye i utlandet, og for lite i konsertlokaler i Nord-Norge. I den forbindelse skrev dirigenten for NOSO følgende i Avisa Nordland i februar i fjor.
« ... anså vi det som uklokt å takke nei til St. Petersburg, Japan og Kina, der vi nå også har skapt uvurderlige relasjoner til tre av verdens mest innflytelsesrike konsertarrangører»:

I 2010 var orkesteret på en omfattende turné i Kina. Orkesteret er invitert tilbake i 2013.*

Uklokt? For hvem, og hvorfor? Andre vestlige musikere som den kinesiske staten nå sensurerer? Musikerkolleger, både kinesiske og vestlige, som president Hu Jintao og Kommunistpartiet føler er farlige for sin egen totalitære makt?

Vi bør i det minste kunne forvente at kulturarbeidere trygt plassert på det offentliges lønningsliste hever blikket over partituret, og bryr seg.

Men roen hersker fortsatt på Den himmelske freds plass; til tonene fra NOSOs ufarlige, men sikkert velklingende, symfoniske framføring.

Aserbajdsjan slår på stortromma når de skal arrangere Eurovision Song Contest i slutten av mai. Det rike oljediktaturet håper å skinne, og ser en gyllen mulighet når artister fra hele Europa skal skinne for dem.

Konkurransen – som for europeere flest er uskyldig moro – er storpolitikk i landet. Myndighetene strammer grepet og bruker milliarder på fasadepolering.

Aserbajdsjan anklages for manglende pressefrihet og massive brudd på demokratiske rettigheter. Likevel er det knapt betenkeligheter med å delta i finalen. Norske artister kappes om å få reise. 

Det er vel for mye forlangt at den norske vinneren skal ha moralsk ryggrad, som Kråkesølv.

En boikott vil selvfølgelig ikke gjøre noe fra eller til. Bortsett fra at det sender et viktig signal til resten av Europa – og til diktaturet – om at enkelte ting er viktigere enn dårlige poplåter.

Om de ikke synges direkte falskt, så er det i alle fall umusikalsk.

«Altfor få kulturarbeidere engasjerer seg i verden rundt seg».

*Nordnorsk opera- og symfoniorkester planlegger en turné i Kina i 2014.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar