Dårlig PR for politikerne

«Politikk er en scene hvor sufflørene ofte roper høyere enn skuespillerne», mente den italienske forfatteren Ignazio Silone (1900-1978).

Sufflørene blir stadig flere.

I kommunikasjonsbyråene står avgåtte politikere i kø i gangene. Norges nye landbruksminister, Sylvi Listhaug (Frp), var byråd i Oslo, ble kommunikasjonsrådgiver i First House, der hun drev lobbying for Drammen kommune. Snart skal regjeringen avgjøre hvor det nye sykehuset skal bygges – kanskje mener statsråd Listhaug at det bør bli i Drammen?

Statsråden selv nekter å opplyse hvem som sto på kundelisten da hun drev lobbyvirksomhet. Ikke engang Erna Solberg får vite det.

Dette er dypt problematisk.

Sentrale stortingspolitikere har også havnet i bransjen. Så mange at det blir for langt å ramse dem opp.

Én av fire stortingsrepresentanter som ikke tok gjenvalg i høst, fikk jobbtilbud fra PR-bransjen. Tilbudene kom gjerne bare timer etter at det ble kjent at politikerne ikke skulle tilbake til Stortinget.

Det er ikke tilfeldig at PR-bransjen jakter nye ansatte nettopp her. Byråene selger kunnskap om hvordan man bør gå fram i maktens korridorer.

Hvem kjenner dem bedre enn de som har vandret der i årevis?

PR-byråenes innflytelse er proporsjonal med politiske lederes manglende lederskap. I dag har PR-byråene for mye innflytelse, mener mange.

Også den avgåtte rødgrønne regjeringen; som nå plutselig bærer seg høylytt over manglende innsyn i landbruksministerens tidligere kundeportefølje. Selv har Ap knapt gjort noe med saken i løpet av åtte år, annet enn å forsyne byråene med toppolitikere.

Angrepene på den nye statsråden blir derfor direkte pinlig.

Nasjonal transportplan ble en gullgruve for PR-byråene. Mens Nord-Norge var uten lobbyister i forkant av behandlingen i Stortinget, leide alle fylkeskommunene sør for Nordland PR-hjelp for å komme med i planen.

Ikke rart bransjen vokser. Kommunikasjonsforeningen har nå bikket 4100 medlemmer, en økning på 45 prosent på fem år.

At politikere på kommune- eller fylkesplan ser seg nødt til å betale dyrt til et PR-byrå for å nå fram med sine synspunkter overfor egne partifeller i regjering, forteller det meste.

Kommunikasjonsbransjens suksess og framvekst er på mange måter politikkens fiasko og nederlag. 

Politikerne har abdisert, og overlatt prosess og argumenter til folk som selger seg til høystbydende. Oppdragsgiver er ofte ukjent.

Tiden er overmoden for en lov om lobbyvirksomhet. Selv land som Polen og Litauen har mer regulering enn Norge. Fire andre europeiske land har lover allerede: Slovenia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia.

Det er et voksende demokratisk problem, som selv ikke PR-bransjen kan bortforklare eller «lobbe» seg fra: Det er de som har penger som kan betale for å få gjennomslag for sine særinteresser.

Jo flere og større PR-byråer, jo dårligere PR for politikerne, med andre ord.

«Bransjens suksess og framvekst er politikkens fiasko og nederlag"