Etter fattig evne

Det kan være en nyttig øvelse noen ganger, å se om det er sammenheng mellom liv og lære. Flere burde prøve om det virkelig er mulig. Mange vil få seg en a ha-opplevelse, og en erfaring som i beste fall kan gi seg utsalg som kommer andre til gode.

En av dem som har gjort forsøk på å prøve ut hva som er mulig, er SVs stortingsrepresentant Karin Andersen. Hun har prøvd å leve en måned på sosialstøtte, og konkluderer med at det ikke går for 4.270 kroner* etter at husleie og strøm er betalt. Karin Andersen verken røyker eller drikker, hun spiste mye brød, grøt og fiskepinner og kjøpte ellers bare det aller mest nødvendige.

Ikke noe luksusliv med andre ord. Og det er selvsagt heller ikke meningen. Men det er vel meningen at man skal overleve?

SV-representanten hadde en hensikt med forsøket: Å bevise for den regjeringen som skulle avskaffe fattigdommen med et pennestrøk – men som i Soria Moria-erklæringen modererte seg til at den skal fjerne fattigdom – at sosialhjelpsmottakere ikke bare er fattige. 

Det står enda verre til.

Det gikk altså ikke å leve for 4.270 kroner i måneden, noe sosialhjelpsmottakere har forsøkt å fortelle i årevis. Så er også beløpet 2.540 kroner lavere enn det Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) mener det er mulig å leve for. En helt nøktern livsstil koster 6.810 kroner i måneden, husleie og strøm ikke medregnet.

Det er opptil kommunene å bestemme hvor mye sosialstøtte de vil gi. Men myndighetene har gitt en nasjonal, veiledende norm for minstesats. Denne normen tviholder de rødgrønne på, i alle fall så langt, som om ikke også sosialklienter kan tenke seg å kjøpe ei avis i ny og ne.

Men det har de altså ikke råd til.

Pussig nok mener arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap)* nå at det er mulig å leve for så lite. Men han har garantert ikke forsøkt det selv. I alle fall ikke etter at han ble statsråd, for tidligere gikk Hanssen nemlig inn for å øke sosialsatsene. Etter at de rødgrønne overtok har tre anledninger til å endre satsene ikke blitt brukt; til tross for løftene til Velferdsalliansen utenfor Soria Moria.

Arbeiderpartiet har nesten tradisjon for å love å øke satsene når partiet er i opposisjon, for så å gå bort fra de samme løftene straks partiet er i posisjon.

Det er det i det minste en viss forutsigbarhet i akkurat det.

Men så vil statsråden heller ikke bruke SVs definisjon av fattigdom. Det betyr at han mener det er 100.000, og ikke 400.000 fattige i Norge. I Soria Moria-erklæringen står det at den nye regjeringen skal fjerne fattigdom i landet. Spørsmålet er bare hvor mange fattige det er i Norge.

Bjarne Håkon Hanssen definerer fattigdom slik Bondevik-regjeringen gjorde – og ikke slik SV ønsker. Da blir det 300.000 færre fattige. Samarbeidsregjeringen bruker samme fattigdomsdefinisjon som OECD, mens SV følger EUs definisjon.

Det ser selvsagt litt penere ut, at verdens rikest land ikke har så mange som 400.000 fattige. Litt tallmagi, så er det plutselig bare 100.000. For dem som føler dette på kroppen, må det være en fattig trøst.

Fravær av handling og dårlige bortforklaringer har vi hørt altfor mange ganger før. Politikerne kan i alle fall prøve å anstrenge seg.

Etter fattig evne...

«For dem som føler dette på kroppen, må det være en fattig trøst».

*Tallene er fra 2006.

*Bjarne Håkon Hanssen var arbeids- og inkluderingsminister i perioden 2005-2008.