Ufortjent eller ikke: SV står i fare for å bli skylt ut av Stortinget. Venstre og Senterpartiet vaker rundt sperregrensa, og kan ikke føle seg trygge. Velkjente partier kan kort sagt brenne ut, og bli borte fra landets nasjonalforsamling.
Opp av asken stiger Miljøpartiet De Grønne (MDG), som kan bli stortingsvalgets sensasjon og førte til en omveltning i norsk politikk.
Ledet av en profilert miljøtalsmann med troverdighet og tyngde, Rasmus Hansson, viser målingene at De Grønne ligger an til mandater. Riktig nok ikke i Nordland, men på Østlandet vokser det blokkuavhengig partiet sterkt.
Det er partiets radikale program for klima og miljø som lokker velgere. Først og fremst de unge. De protesterer mot de tradisjonelle partiene, som ikke gjør nok, eller ingenting.
Det skjer ikke ofte. Men det er ikke første gang at et parti basert på protester mot de etablertes politikk (eller mangel på sådan) klarer å vinne fram, og slår en kile inn i det politiske miljøet.
Mest kjent er Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep; forløperen til Frp. Partiet ble formelt stiftet i 1973. Allerede samme år ble Anders Lange valgt inn på Stortinget.
Kystpartiet – eller mer presist: Steinar Bastesen fra Brønnøy – klarte også mot alle odds å stifte et nytt parti og få en taburett på Tinget. Kystpartiet, som formelt ble stiftet i 1999 sto sterkest i Nord-Norge, og i 2001 var stortingsplass et faktum. Motstand mot EU og bevaring av Grunnloven, var sentrale saker.
Det ble et blaff, primært knyttet til den fargerike og frittalende frontfiguren. Partiet eksisterer fortsatt, men fikk ikke engang representanter på fylkestinget under siste valg.
Andre har forsøkt å etablere nye partier, i protest mot mangel på innsats på spesifikke og snevre interesseområder.
Demokratene eksisterer fortsatt; men når hørte vi sist noe fra dem? Pensjonistpartiet har primært pensjonistenes kår på agendaen, men er sjanseløse.
Partiene De Kristne og Kristent Samlingsparti vil primært stoppe avkristningen av Norge, men er så små at de havner i kategorien «andre» på alle målinger. Det samme gjør Piratpartiet, NKP og Det Liberale Folkepartiet.
Paradoksalt nok ble også SV, som nå blør mest til Miljøpartiet De Grønne, i sin tid stiftet som i ren protest mot Arbeiderpartiets vestligorienterte utenrikspolitikk under den kalde krigen, og norsk medlemskap i Nato.
Etter åtte år i regjering kan det se ut som SV igjen henvises til å gjøre det partiet kan best og ble skapt for: å protestere.
Lederen for partiet som i sin tid ble etablert i protest mot skatter og avgifter, Siv Jensen, kan som sannsynlig finansminister ende opp med å kreve inn nettopp skatter og avgifter.
Se ikke bort fra at protestene stilner samtidig ...
"Paradoksalt nok ble også SV stiftet som et protestparti"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar