Som man roper i skogen...

«Den som ikke kan bruke fornuften, er dum. Den som ikke vil, er en hykler. Den som ikke tør, er en slave», mente den skotske læreren og forfatteren Henry Drummond (1851 – 1897). 

En passe påminnelse i en tid da presumptivt oppegående kvinner har falt tilbake i roller som var passé for minst tre tiår siden.

Altfor ofte tyr dagens unge kvinner, enten det er politikere eller popstjerner som vil ha 15 minutters berømmelse, til verdens eldste og billigste kvinnetricks: nemlig å kle av seg.

Hele Norge fikk et glimt av hverdagslivet til en ung, kvinnelig bilmekaniker i Finnmark i NRK-programmet «Utkant» i oktober. Christin M. Røde (26) reflekterte rundt det å bo i en liten bygd i Nord-Norge, og bilmekanikeren ble plutselig en «snakkis». 

Den unge kvinnen tar også oppdrag som glamourmodell, og ble avbildet liggende på rygg, kun iført bh, og fotografert fra en vinkel som gir maksimal fokus på puppene.

Nylig var hun igjen i mediene, denne gang på grunn av uønsket oppmerksomhet i form av bilder av mannlige kjønnsorgan, slibrige sms-er og eposter med tvilsomt innhold. 

Det synes glamourmodellen ikke er spesielt morsomt, men ærlig talt; hva annet kan hun vente?

Også Senterungdommens leder, Sandra Borch fra Troms, er forskrekket over responsen på Senterungdommens småerotiske kalender. Der poserer unge, kvinnelige politikere i mer eller mindre utfordrende antrekk og situasjoner; noen for så vidt ganske uskyldige, men budskapet er klart.

Mennene som er avbildet, som statsråd Ola Borten Moe, er derimot slett ikke avkledd. Han presenteres som en sterk og handlekraftige kar, som kvinnen klynger seg til.

Unge kvinners flukt fra landsbygda og småkommunene er en av de største utfordringene i dag. Damene vil heller bo i byen. Igjen sitter mannfolka i mens folketallet stuper og aldershjemmet er overfylt.

Hensikten med kalenderen er visstnok å vise at det kan være gøy på landet. Spørsmålet er da hvorfor Senterungdommen framstiller bondelivet med kjønnsrollemønstre utdatert for tre tiår siden; den gang menn var menn, og kvinner holdt seg ved kjøkkenbenken og ellers matet hønene.

På den ene siden har kvinner sin selvfølgelige rett til å gå trygt gjennom byen nattetid, uansett hvordan de er kledd. På den annen side insisterer noen kvinner på å se bort fra det faktum at å rave alene, sterkt beruset og i miniskjørt gjennom bygatene i totiden om natta, innebærer en risiko.

På samme måte stiller både glamourmodellen og kvinnelige politikere seg villig til skue, mens de insisterer på at ingen skal bite på agnet.

Vi lever i verdens mest likestilte samfunn, et samfunn som for alle praktiske formål er kjønnsnøytralt. Det betyr ikke at vi er kjønnsløse.

Når man lar seg avbilde innbydende og omtrent naken, så kan det oppfattes som en invitasjon. Når en kvinne midt i tjueårene etterpå blir forskrekket over at noen svarer på invitasjonen – og later som om hun ikke skjønner hvilke strenger hun spiller på – så er det utillatelig dumt.  

Selv til uekte blondine å være.

«Vi er kjønnsnøytrale, ikke kjønnsløse»