Skriften på veggen

«All kunst bærer opprør i seg. Til og med et opprør mot seg selv», ifølge filmskaperen Vibeke Løkkeberg. 

Gatekunst – eller Street art – er visuell kunst oppført i offentlige rom, oftest ulovlig og ved hjelp av spraybokser.

Ulovlig og uønsket har vært nettopp essensen i uttrykksformen. Et opprør og protest mot det bestående. Provokativ og irriterende.

Gatekunst innebærer ofte bruk av spraymaling, enten i form av tradisjonell graffiti laget på frihånd, eller ved hjelp av sjablonger, av noen kalt postgraffiti, slik Wikipedia definerer det.

Utøverne innenfor gatekunst er ofte anonyme, og de lager bildene sine uten tillatelse fra eieren av veggen. Enkelte har kjente pseudonymer, slik som britiske «Banksy», «Swoon» fra New York og italienske «108». Norske «Dolk» fra Bergen blir gjerne sammenlignet med dem.

Gatekunsten er også kommet til Bodø, ikke minst gjennom den anonyme signaturen «Stein». Med spraymaling har han ulovlig laget sine bilder på nymalte vegger. Det er langt fra tagging, eller stygg graffiti. Det er detaljerte bilder som du kan få øye på der du minst venter det.

Flere kjente utøvere har tatt steget vekk fra asfalt og murvegger. Kunsten stilles nå ut i anerkjente gallerier og selger til gode priser. Du kan gå inn i et galleri og kjøpe «gatekunst» til stueveggen.

Sånn er gatekunsten tatt inn i varmen – og ufarliggjort. Når det gode borgerskap betaler tusenvis av kroner for å ha Street art på veggen, vet du at sjangeren har mistet sin kraft som samfunnskritikk og ditto opprør.

Det samme har skjedd med andre kunstneriske uttrykksformer, for eksempel musikk. Det er som Betales på 60-tallet. Når også pappa fikk langt hår, var det ikke moro lenger for ungdommene, som gjorde opprør mot autoritetene nettopp ved å nekte å klippe seg.

Den dagen du så representanter fra landets politiske elite på tv, mens de litt klosset gjorde hiphopens karakteristiske håndbevegelse og sa «yo», visste du at hiphop hadde utspilt sin rolle som kulturell og sosial markør.

Hiphop er for lengst stuerent. Tidligere «bad guys» reiser nå landet rundt som rene underholdningsartister.

For ei ukes tid siden var Street art-kunstnerne Avon og Mr. Nobody i Steigen og Fauske, invitert til å dekorere ei låvedør og en trafostasjon. Det ble sikkert både fargerikt og spennende, og en pen veggdekorasjon. Men gatekunst er det ikke.

Men i det øyeblikket gatekunstnerne tok steget vekk fra asfalten i New York – og inn på kunstforeningenes pent slipte parkett – ble også det genuine i kunstformen borte.

Sprengkraften, opprøret og provokasjonen mot det etablerte, Street arts opprinnelige hensikt og mening, er effektivt gjort om til hyggelig sommerunderholdning for det gode borgerskap.

Nei, det hjelper ikke at kunstneren halvveis gjemmer seg i hettegenseren når han lar seg intervjue av lokalavisa.

Ja, jeg vet. Heller ikke gatekunstnere kan leve bare for kunsten. De skal også leve av den.

"I det øyeblikket gatekunstnerne tok steget vekk fra asfalten og inn på kunstforeningenes pent slipte parkett, ble også det genuine i kunstformen borte".