Han visste nok ikke hvor rett han kom til å få. I våre dager bruke stadig flere fritiden til å sette sitt eget og andres liv i fare. Simpelthen fordi de syns det er moro.
Ekstremsport har hatt en kraftig vekst de siste årene, både i organiserte former og på egen hånd. Grupper av privatpersoner, og enkeltpersoner, utfordrer naturen på en måte som tidligere generasjoner ville ha stilt seg hoderystende til.
I løpet av kort tid har selvutnevnte «ekstremsportere» – eller dumdristige og uvitende utledninger som noen kaller dem – to ganger satt sine egne liv i fare: På Saltfjellet, der fire skiløpere sendte ut nødsignal, og i Lofoten, der 12 franske skiturister oppsøkte stupbratte fjellsider med overhengende skredfare.
Ingen lokalkjente var særlig overrasket over at skredet faktisk gikk.
Begrepet vanviddsidrett ble innført i 1994 for å dekke aktiviteter som «dyrker mer eller mindre alminnelige risici, ekstreme (over)anstrengelser eller en grotesk formålsløshet» (Jantzen og Møller 1994:200).
«Ekstremsport» er en fellesbetegnelse på aktiviteter som, på en eller annen måte, er mer ekstreme i utholdenhet, grensetesting, og fare enn mer tradisjonell idrett. Typiske aktiviteter er ekstrem triatlon, basehopping, klatring, strikkhopp, rave, og kroppsbygging.
Betegnelsen ble introdusert på 90-tallet av utøvere, produsenter og markedsførere for å skille de ekstreme aktiviteter fra vanlig sport (Rinehart 2000). Ganske raskt ble det etablert egne konkurranser med tv-overføringer som et viktig element. De første Extreme Games ble arrangert i Newport, Rhode Island, i 1995 og hadde utøvere fra 25 nasjoner.
I flere år har man i Norge arrangert Ekstremsportveko på Voss, som inneholder en del av de samme øvelsene. Akkurat nå markedsfører ekstremsport i Nord-Norge gjennom tv-programmet «Oppdrag Nord-Norge».
Visst er det vakkert og vilt. Og vanvittig farlig for dem som overvurderer seg selv, og undervurderer naturkreftene.
Vi lever i et forutsigbart og rutinepreget samfunn.
Livet er blitt sivilisert, regulert, trygt og sikkert. Der tidligere generasjoner hadde utfordringer nok i
kampen for det daglige brød, surfer mange av dagens unge voksne gjennom livet
på en bølge av velvillige hjelpere; på nesten alle måter.
Det trygt. Men kjedelig.
Å trå utenfor den oppkjørte løypa, både bokstavelig og
i overført betydning, frister mange. Salg av off piste-ski og utstyr til
ekstremsport har eksplodert. Å utfordre seg selv, og å oppsøke farer, gir et
kick. Man kjenner at man lever.
Når det går galt – og det gjør det altfor ofte – forventer ekstremsporterne at noen skal redde dem. Enten de henger og dingler i Trollveggen eller kaver under et snøras i Lofoten.
Ekstremsport for redningsmannskapene. Og de har ikke bedt om det ...
"Vakkert og vilt – og vanvittig farlig"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar