Menneskejakten

Bø i Vesterålen; Nord-Norges svar på
Cayman Islands?   

«En realistisk plan trenger ikke håp, den kan hvile på sin realisme», ifølge psykolog Arnhild Lauveng. Det holder altså ikke kun med håp for å snu den negative utviklingen.

Synkende folketall og aldrende innbyggere bekymrer hver enste distriktskommune. Selv motorene i Nord-Norge, de største byene, opplever at færre fødes eller flytter akkurat dit. Situasjonen er så alvorlig at enhver ordfører tar imot alt som puster med åpne armer; inkludert katta til han rett over kommunegrensa.

Noen er mer kreative enn andre. I Bø i Vesterålen er oppskriften å senke den kommunale formuesskatten for å lokke til seg rikinger. Bø er den første kommunen i landet som tar dette grepet. Håpet er at dette skal øke tilflyttingen og minske fraflyttingen, og lokke kapitalsterke investorer. Ordfører Sture Pedersen (H) sier til NRK Nordland at det har virket. Fire-fem rikinger har meldt flytting, eller vil investere. Nord-Norges egen variant av skatteparadiset Cayman Islands, med andre ord. Tapte inntekter til kommunen kommer til å bli kompensert av økt skatteinngang fordi flere kommer til å få jobb. Håper han. For at Bø skal gå i pluss må det skapes 50 nye arbeidsplasser i den lille kommunen med rundt 2500 innbyggere. Hvor realistisk er det?

Å bruke skatt som virkemiddel er i seg selv ikke noe nytt. Nord-Troms og Finnmark har egne skatteregler, og har hatt det lenge. Flere har foreslått at denne typen virkemiddel må brukes i større grad for å hindre nedgang i folketallet, og for å stimulere til at folk flytter til utkantene. Akkurat formuesskatten er det mest Høyre som er opptatt av. På landsmøtet forrige uke ble det vedtatt å fjerne den helt, men begrunnelsen at det vil stimulere til økte investeringer i næringslivet. Det finnes ingen dokumentasjon på at det faktisk skjer.

Det er folk i alderen 20 til 45 Nord-Norge trenger. De yrkesaktive som betaler inntektsskatt, og som trenger barnehageplass eller holder elevtallet oppe på skolen, de som handler mye i nærbutikken og som ellers kan ta i et tak der det trengs. Disse årsklassene har sjelden formue og formuesskatt som bekymrer dem. De har studielån, gjeld på huset, utgifter til barnehageplass og SFO og en bil som bør skiftes ut. De har ingen glede av senket formuesskatt. Lavere inntektsskatt og fjerning av den hersens eiendomsskatten kunne ha hjulpet.

Rikingene som flytter til Bø kommer helt sikkert til å la det dryppe «småpenger» både på idrettslaget og til oppussing av samfunnshuset. Nå håper altså ordføreren i Bø at de kapitalsterke i tillegg skal investere i bedrifter som på sikt kan gi arbeidsplasser. Ingenting er konkret ennå.

I mellomtiden er ordførere så euforisk over at fire-fem vanlig dødelige vil melde flytting til Bø at man skulle tro han har nappet selveste Vårherre i foten. Om porten til himmelen virkelig åpner seg, gjenstår å se.