Misforstått toleranse

Mener virkelig 8. marskomiteen i Bodø at unger skal 

forskjellsbehandles i barnevernet?

«Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv. Man kan bli så god at man nesten blir slem», ifølge forfatter Lars Saabye Christensen.  Det må være omtrent der 8. marskomiteen i Bodø har vært i år.

For hva ser vi ikke i toget på Kvinnedagen, blant generelle og fullstendig uforpliktende slagord? En parole med teksten «Ja til større kulturforståelse i barnevernet», båret av to unge kvinner med åpenbar fremmedkulturell bakgrunn. Ingen av de lokale mediene har funnet det for godt å spørre hva dette egentlig innebærer, så da gjør jeg det. Spørsmålene går ikke til de to som tilfeldigvis bar parolen, men til Kvinnenettverket Noor og 8. mars-komiteen:

Hva i huleste tenkte dere på? Hvis barnevernet kommer i kontakt med en familie der det er vanlig at mannen i huset denger både kone og avkom, og har stålkontroll på døtrene, skal barnevernet vise «kulturell forståelse» og bare overse det? Fordi fysisk avstraffelse er vanlig i andre kulturer? Eller hvis barnevernet oppdager at datteren i familien har vært send til foreldrenes hjemland for å bli omskåret – noe som er forbudt i Norge – skal barnevernet bare overse det fordi omskjæring av småjenter er vanlig i noen kulturer? Eller hvis en 12- eller 14-åring er giftet bort til en mye eldre mann, så er det ok fordi det skjer ganske ofte i Syria?

Det er ikke første gang noen med minoritetsbakgrunn er ute i offentligheten med krav om spesialordninger. I 2019, da forslaget til ny barnevernlov var ute på høring, foreslo Islamsk Råd egne muslimske barneverninstitusjoner for å ivareta minoritetsbarns rett til å bevare sin kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn, ifølge NTB. Paraplyorganisasjonen, som representerer 33 islamske trossamfunn, ønsket å gjøre foreldre trygge på at barna får en oppdragelse i tråd med de verdier de selv står for, forklarte Abdirahman Diriye. Aftenposten har også avslør egne muslimske «SFO-er», dit unger drar etter vanlig skoletid, og der de overnatter uten at det drives spesielt mye leksehjelp. Altså ikke spesielt integreringsvennlig. Tvert imot bevisst arbeid for å øke kløften mellom «dem» og «oss».

Men det stopper ikke med oppdragelse av barn. I et leserinnlegg i Trondheim24 i november i fjor skrev advokat Farhad Shariati at – hold dere fast – samfunnet bør ta hensyn til nye kulturer og levesett, og nordmenn med muslimsk bakgrunn bør får strafferabatt ved æresdrap!

Å gi etter for, eller støtte, særkrav basert på religion og kultur er misforstått toleranse, og kulturrelativisme på sitt verste. Derfor er det skuffende – ja, beint ut sagt ubegripelig – at partier som Ap, SV og Rødt, som tradisjonelt har vært sterkt involvert i Kvinnedagen, kan finne på å godkjenne en parole som sier at unger skal forskjellsbehandles. For det har 8.marskomiteen gjort. Mens toget på Kvinnedagen var kjemisk fritt for paroler mot tvangsekteskap, omskjæring, æresdrap og diskriminering av kvinner i minoritetsmiljøer.

Barnevernet er dømt seks ganger i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg for brudd på barns og foreldres rettigheter. Så det er opplagt mange ting barnevernet kan kritiseres for.

Men at barnevernet behandler alle unger likt, kan umulig være en av dem.