Kjønnsforvirring - på flere plan

Vær som du vil. Men det må også gjelde andre veien.

«Kvinnefrigjøring er frigjøring av det feminine i mannen og det maskuline i kvinnen, mente den amerikanske pedagogen og kunstneren Corita Kent (1918-1986). Men det betyr ikke at alle skal ende som kjønnsløse.

For et par uker siden skjedde det noe historisk på Island. Sagaøyas strenge navnelov ble endret. Tradisjonen har vært at dersom faren til en gutt heter Sigurdur, får han etternavnet Sigurdsson. Mannens datter får etternavnet Sigurdardottir.

Nå kan alle velge å bruke det kjønnsnøytrale «bur» i stedet, altså «barn av».  Sigurdardottir blir Sigurdarbur. Da er det ikke lenger mulig å fastslå ut fra navnet om det er gutt eller jente det er snakk om, og for dem som kjemper for kjønnsnøytralitet i alle sammenhenger regnes lovendringen som et framskritt. Egentlig er det litt trist; noe spesifikt islandsk blir borte.

En annen endring er at fornavn ikke lenger kategoriseres som enten gutte- eller jentenavn. Foreldre kan velge å kalle sønnen Anna om de vil. Det er et naturlig svar på utviklingen i vesteuropeiske land hvor man aksepterer et det er flere enn to kjønn, uttaler en dansk språkforsker i sakens anledning.

Noe annet som er typisk i vesteuropeiske land er å ville endre hele samfunnet fordi en bitte liten del av befolkningen skiller seg ut fra det store flertallet. Også her til lands arbeides det politisk for å gjøre samfunnet så kjønnsløst som mulig. I 2016 fremmet Venstre forslag i Stortinget om å godkjenne et tredje kjønn. Kun SV og MDG stemte for. Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet i 2017 å utrede bruk av «hen» som pronomen, godkjenne et tredje kjønn og å tillate flere juridiske foreldre enn to. Byrådet i Oslo har sendt et forslag om å bruke «hen» i alle rapporter og kommunale skriv ut på høring.

I Sverige er det kjønnsnøytrale pronomenet «hen» utbredt; faktisk til det helt tragikomiske. Det vakte berettiget oppsikt for noen år siden da det ble kjent at i en såkalt kjønnsnøytral barnehage forteller ikke personalet til barna om de er gutt eller jente. Ungene får ikke si pappa eller mamma, men forelder. Bøker om Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget er bannlyst. I andre barnebøker stryker personalet over han eller hun, og erstatter det med hen.

Professor i sexologi, Esben Esther Pirelli Benestad, mener det finnes sju ulike kjønn. Det er så mange ulike betegnelser på ymse varianter at man kan bli kjønnsforvirret av mindre. Ikke et vondt ord om transer, folk som føler at de er født i feil kropp og gjennomfører kjønnsskifte eller LGBT-bevegelsen. Jeg undervurderer ikke på noen måte at det er utfordringer. Men iveren etter å gjøre alle til intetkjønn med «hen», og få godkjent flere juridiske kjønn for å vise mangfold og toleranse, står ikke i noen forhold til omfanget av dem som føler at «han» eller «hun» er et problem. Det er også et grovt forsøk på å omskrive virkeligheten.

Vær som du vil. Men det må også gjelde andre veien. Et overveiende stort flertall av befolkningen tviler tross alt ikke på om de er kvinne eller mann.