Dårlig klima for framtidshåp

Greta Thunberg (16) er et idol og et  ikon for mange barn

og ungdommer. Budskapet hennes er utvilsomt med på å gi

barn klimaangst.

«Jeg vil gjerne ha en debatt om klimaet, uten at vi snakker om dommedag», er holdningen til den danske barnepsykologen Margrethe Brun Hansen (1948 - ). Hun mener vi er i ferd med å skape en hel generasjon barn med klimaangst. 

En dansk undersøkelse gjennomført for noen år siden viste at over halvparten av alle barn er nervøse, utrygge eller redde for klimaendringene. Det finnes ingen undersøkelse for hvordan barn og unge i Norge har det, men tallene er neppe vesentlig forskjellig fra hvordan danske barn har det.

Vi skal ikke på noen måte bagatelliserer utfordringene med klimaendringene. Men når vi hele tiden blir konfrontert med tall fra klimaforskere og miljøorganisasjoner om at vannet kommer til å stige og oversvømme øyer og byer, hvor forurenset kloden er, hvor mange dyrearter som står i fare for å dø ut, og hvor mye plast som flyter rundt i havet, så er det lett å bli motløs og handlingslammet. I tillegg har vi bare noen få tiår på oss før hele Jorden er ødelagt og ubeboelig, hevder de mest pessimistiske.

Da er det lett å føle på avmakt og fortvilelse, også for voksne. For barn er det enda verre. Klimaangst er blitt et høyst reelt begrep. For unger er klimakrisen kommet enda nærmere med miljøaktivisten Greta Thunberg (16), som har fått titusenvis av barn og unge ut i gatene i klimaprotest. Hun er et ikon og forbilde for mindreårige, og budskapet er at jordkloden kommer til å gå til helvete. Snart.

Det er kanskje nødvendig å krisemaksimere for å få voksnes oppmerksomhet. Og det har Greta Thunberg og skolestreikende barn og ungdommer klart. Men uten et eneste positivt lyspunkt får stadig flere unger klimaangst. Det er snart dommedag. Så hvorfor bry seg med eksamener og planer for framtiden; vi skal jo alle dø av klimakatastrofen, ikke sant?

En som fikk angstanfall i klasserommet da læreren snakket om klimaendringene, er 12 år gamle Pernille. Siden da har angstanfallene fulgt henne, skriver NRK. Angsten for fint vær, for dårlig vær, for framtiden. Pernille unngår skoletimer der kima er tema, men kan ikke beskytte seg mot nyheter, og Pernille tror Jorden kommer til å gå under på grunn av klimaendringene. Nå får hun profesjonell hjelp.

Så hvordan snakke om klima uten å ta fra barn alt håp om at det finnes en framtid?  Ansvaret ligger hos oss voksne. Politikerne må ta klimaendringene på alvor, og fatte vedtak som monner, sånn at både unger og voksne skjønner at noe faktisk skjer i positiv retning.  De som fronter klimasaken i mediene skal ikke bagatellisere, men heller ikke krisemaksimere.  Foreldre må fortelle at vel ser det ganske ille ut nå, men det finnes håp; se bare på transportbransjen. Snart reiser vi med elektriske fly, og utslippene går ned. Den teknologiske utviklingen vil gjøre sitt til at kloden ikke kommer til å koke, selv om det er veldig varmt i Sør-Europa akkurat nå.

Og framfor alt, framtidshåp: Jorden kommer ikke til å gå under. Verken i dag, i morgen eller om 20 år.