Greta Thunberg (16) er et idol og et ikon for mange barn
og ungdommer. Budskapet hennes er utvilsomt med på å gi
barn klimaangst.
|
En dansk undersøkelse gjennomført for noen år siden viste at
over halvparten av alle barn er nervøse, utrygge eller redde for
klimaendringene. Det finnes ingen undersøkelse for hvordan barn og unge i Norge
har det, men tallene er neppe vesentlig forskjellig fra hvordan danske barn har
det.
Vi skal ikke på noen måte bagatelliserer utfordringene med
klimaendringene. Men når vi hele tiden blir konfrontert med tall fra
klimaforskere og miljøorganisasjoner om at vannet kommer til å stige og
oversvømme øyer og byer, hvor forurenset kloden er, hvor mange dyrearter som
står i fare for å dø ut, og hvor mye plast som flyter rundt i havet, så er det
lett å bli motløs og handlingslammet. I tillegg har vi bare noen få tiår på oss
før hele Jorden er ødelagt og ubeboelig, hevder de mest pessimistiske.
Da er det lett å føle på avmakt og fortvilelse, også for
voksne. For barn er det enda verre. Klimaangst er blitt et høyst reelt begrep.
For unger er klimakrisen kommet enda nærmere med miljøaktivisten Greta Thunberg
(16), som har fått titusenvis av barn og unge ut i gatene i klimaprotest. Hun
er et ikon og forbilde for mindreårige, og budskapet er at jordkloden kommer
til å gå til helvete. Snart.
Det er kanskje nødvendig å krisemaksimere for å få voksnes
oppmerksomhet. Og det har Greta Thunberg og skolestreikende barn og ungdommer
klart. Men uten et eneste positivt lyspunkt får stadig flere unger klimaangst.
Det er snart dommedag. Så hvorfor bry seg med eksamener og planer for
framtiden; vi skal jo alle dø av klimakatastrofen, ikke sant?
En som fikk angstanfall i klasserommet da læreren snakket om
klimaendringene, er 12 år gamle Pernille. Siden da har angstanfallene fulgt
henne, skriver NRK. Angsten for fint vær, for dårlig vær, for framtiden.
Pernille unngår skoletimer der kima er tema, men kan ikke beskytte seg mot
nyheter, og Pernille tror Jorden kommer til å gå under på grunn av
klimaendringene. Nå får hun profesjonell hjelp.
Så hvordan snakke om klima uten å ta fra barn alt håp om at
det finnes en framtid? Ansvaret ligger hos
oss voksne. Politikerne må ta klimaendringene på alvor, og fatte vedtak som
monner, sånn at både unger og voksne skjønner at noe faktisk skjer i positiv
retning. De som fronter klimasaken i
mediene skal ikke bagatellisere, men heller ikke krisemaksimere. Foreldre må fortelle at vel ser det ganske
ille ut nå, men det finnes håp; se bare på transportbransjen. Snart reiser vi med
elektriske fly, og utslippene går ned. Den teknologiske utviklingen vil gjøre
sitt til at kloden ikke kommer til å koke, selv om det er veldig varmt i
Sør-Europa akkurat nå.
Og framfor alt, framtidshåp: Jorden kommer ikke til å gå
under. Verken i dag, i morgen eller om 20 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar