fredag 1. mars 2019

Storm i et vannglass

Vi gikk ikke i tog for selvbestemt tvillingabort etter tolvte uke
«Hvis menn kunne bli gravide, vill abort vært et sakrament», mente den amerikanske juristen og borgerrettsforkjemperen Florynce R. Kennedy (1916-2000). Hun fikk ikke med seg abortdebatten i Norge i 2019.

Regjeringens forslag om innskrenkning i retten til selvbestemt abort av tvilling- eller flerlingfostre, fosterreduksjon som det formelt heter, får kvinner til å se rødt.  Hvis endringen blir vedtatt, må kvinner som ønsker abort av et friskt tvillingfoster møte i nemnd fordi medisinske grunner gjør at aborten først kan utføres etter 12. uke. Altså senabort. Det ble utført abort på åtte friske tvillingfostre i fjor.


Dette framstilles som om hele abortloven er i spill, og at dette er første steg mot flere innskrenkinger i kvinners selvbestemmelse. «Ikke rør abortloven» kommer til å samle tusenvis av kvinner og menn i 8. mars-toget. «Kødder du med åtte damer, så kødder du med mange tusen», utbasunerer en av kommentatorene i hovedstadspressen, mens andre overreagerer ved å påstå at det vi gikk i tog for på 60- og 70-tallet nå skal tas fra oss.
Ja ha? Så det var retten til selvbestemt tvillingabort etter tolvte uke vi gikk i tog for?


Abortloven står fjellstøtt. Heldigvis. Nå er den til og med langt på vei velsignet av bispemøtet i Den norske kirke, som nylig uttalte at «Et samfunn med legal abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang». 


Likevel forsøker mange å framstille forslaget til endring som om hele abortloven er under press. Realiteten er at loven justeres etter dagens virkelighet – der fosterreduksjon er teknisk mulig – noe som var utenkelig da loven ble vedtatt for over 40 år siden.  Debatt om hvor langt kvinners selvbestemmelse skal gå, og hva samfunnet skal tillate, er helt nødvendig.  Det tåler abortloven.


For hva innebærer egentlig innstrammingen? En unntaksbestemmelse i abortlovens forskrift fra 2001 – som aldri var ment for fosterreduksjon – gjør at kvinner i dag kan søke om tvillingabort uten nemndbehandling. Det er dette «hullet» i loven som nå eventuelt tettes, med solid støtte fra det medisinske miljøet.


Alle kvinner som ønsker abort etter tolvte uke (senabort) må møte i nemnd, også de med bare ett foster.  Så hvorfor er det så mye verre at kvinner som ønsker tvillingabort må gjøre det samme? Jeg har fulgt nøye med i debatten, og også stilt spørsmål direkte. Ingen har klart å gi noe svar.


Abortloven gir fosteret økt vern etter 12. uke. Som andre senaborter, hører derfor også tvillingabort hjemme i nemnd. Det er fornuftig at alle senaborter behandles likt, og etter de samme kriteriene.  Det er utvilsomt en ekstra belastning for kvinnen å møte i nemnd, men med min beste vilje skjønner jeg ikke hvorfor den en skal slippe, og ikke den andre. Om grensen for selvbestemt abort skal flyttes, slik noen ungdomspartier tar til orde for, er en annen debatt.


Klarer du én, så klarer du to, var Kjell Ingolf Ropstads (KrF) flåsete bemerkning om saken.  Det kan også sies sånn: Klarer den ene det, så klarer den andre det også
.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar