Stryk på eksamen

Norsk skole på 1950-tallet. Også i dag opprettes det

"idiotklasser" for elever med særlige behov.

«Da Jonas kom hjem fra skolen, alt på den første skoledagen, spurte moren hva han hadde lært. Jonas tenkte seg om. Jeg har lært å sitte stille, svarte han». Sitatet er fra Jens Bjørneboes bok «Jonas», som kom i 1955. I boka ble Jonas flyttet til hjelpeskolen «Iddioten», altså til «idiotklassen», fordi gutten hadde lesevansker. Boka var et sviende oppgjør med norsk skole. Dessverre er den aktuell også i dag.

Den norske enhetsskolen er ikke så «enhetlig» som vi liker å tro. I utgangspunktet skal alle elevene få den hjelpen og oppfølgingen som hver enkelt trenger, men det er en illusjon. En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe har nå lagt fram en rapport der det foreslås å fjerne den lovfestede retten til spesialundervisning. Begrunnelsen er at det er et mislykket system. I rapporten kommer lederen av ekspertgruppen, professor Thomas Nordahl, med knusende kritikk av ordningen. Det pekes blant annet på at to tredjedeler av undervisningen foregår med ufaglærte assistenter, mens spesialpedagogene bruker 80 prosent av arbeidstiden sin på kontoret, og har liten kontakt med elevene.

Forslaget er ute på høring, regjeringen har ikke konkludert. Fjernes ordningen, vil det ramme omkring 50.000 elever.

At ordningen «alle skal med» i norsk skole ikke fungerer- i alle fall ikke godt nok, og for alle – bekreftes av enkelthistorier, også når disse ses i en større sammenheng. For et par dager siden kunne Utdanningsnytt fortelle at det er kø for å få plass på landets spesialskoler. Kapasiteten er sprengt, selv om det stadig opprettes nye plasser. I fjor gikk nesten 4000 elever i spesialskoler, og antallet øker for hvert år. Foreldre forteller at deres barn med autisme eller utviklingshemming var isolerte i den ordinære skolen, og fikk venner for første gang på spesialskolen.

Utvilsomt det beste for elevene; de som tidligere var sosialt isolert og ikke fikk undervisning tilpasset deres behov.

For hva gjør mange skoler også i 2018 når de har elever med særlige utfordringer? Jo, de oppretter «idiotklasser», slik Bjørneboe beskrev og kritiserte så knusende i den omtale romanen. Elever med sammensatte lærevansker, og til dels svært ulike behov, samles i samme klasserom. Det sparer skolene penger på. Prisen betaler elevene, som gjennom hele grunnskolen må leve med sosial utestenging og stigmatisering fordi de er for «dumme» til å gå i en vanlig klasse. Det er ikke det minste rart at foreldrene søker ungene til spesialskoler, der det er mulig.  

Spesialundervisningen står altså til stryk, ifølge Nordahlutvalget. Da er ikke løsningen å fjerne elevenes rettigheter, og legge ned ordningen. Da setter man i stedet inn flere og bedre ressurser, sånn at ordningen består neste eksamen.  Som man i teorien også skal gjøre med elevene.

Rekk opp hånden de som tror at å fjerne retten til spesialundervisning vil gi elevene en bedre skolehverdag.