Lykkelandet

Norge er på trivselstoppen i nok en undersøkelse. Der har

Norge tronet lenge. 

«Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel», ment Knut Hamsun. Mange nordmenn opp gjennom tiden må ha hørt på Hamsun. For Norge er på trivselstoppen. Igjen.

Norge er ikke bare et veldig rikt land, med stort sett godt forsørgede innbyggere. Det Norge har gjort for å konvertere rikdom til trivsel for innbyggerne sine de senere årene, er bemerkelsesverdig, mener BCG-partner.

Byrået har i årevis målt hvordan rikdom blir brukt til å forbedre trivselen («well-being») innad i hvert enkelt land. Ut fra 152 land troner Norge på topp – igjen. Vi har «eid» topp-posisjonen helt siden 2009, og det er en utvikling som imponerer BCG-partner Joao Hrotko, som også er en av forfatterne av rapporten. – Norge har konsekvent vært det landet som har tronet på toppen av SEDA-rangeringen. Den sterke prestasjonen med å ta rikdom og konvertere den til trivsel er bemerkelsesverdig og særdeles meningsfull, sier han i en kommentar.

Norges rikdom til trivsel-koeffisient er på 1.18, noe som er langt over det globale gjennomsnittet.

Det er flere faktorer som teller: Inntekt, økonomisk stabilitet, sysselsetting, helse, utdanning, infrastruktur, likhet i inntekt og utdannelsesnivå og samfunnet generelt, som for eksempel likestilling mellom kjønnene, og hvor trygt landet er å bo i. Styring av landet (hvor effektiv regjeringen er, stabilitet, frihet) teller også, og miljø.

I år topper Norge rangeringen sammen med Sveits, med Island, Luxembourg og Danmark på de neste plassene, men himmelen er ikke helt rosenrød. Sammenlignet med våre nordiske naboer presterer Norge bedre i de fleste kategoriene, men ligger på etterskudd innen infrastruktur og miljø. At Norge ligger på etterskudd i infrastruktur, trenger vi ingen internasjonal undersøkelse for å fastslå. Det er bare å kjøre gjennom tunnelene i Sørfold.

Måler man opp mot både Norden og EU har det vært en sterk positiv utvikling innen utdanning og samfunnet generelt, men Norge sakker noe etter når det gjelder lønn. Lønnsnivået i Norge utvikler seg også saktere, men sett i det store globale bildet er det kanskje ikke så mye å være misfornøyd over. I stedet bør vi løfte blikket ut over egen navle og glede oss over at flere land har klatret kraftig på rangeringen i år, som Kina, Colombia og Marokko. Innbyggerne i disse landene trenger nok lønnsøkning mer enn de fleste nordmenn.

Norge scorer på topp, eller nesten helt på topp, i alle internasjonale målinger av denne typen. I fjor ble Norge kåret til verdens lykkeligste land i World Happiness Report. Det skulle man ikke tro når men ser undersøkelser om hvor deprimerte nordmenn er, hvor mye det klages over alt mulig i «Åpen linje», og hvor lite som skal til før mediene renner over av indignerte «offer» for ett eller annet.

Det burde strengt tatt være forbudt å klage i Norge. Bortsett fra over været da.