Også et påskemysterium

I andre land er påska en gedigen folkefest, i Norge står

kirkebenkene nesten tomme. Bildet er fra påskefeiring i

Sevilla.                                                        Foto: NTB/Scanpix

«Påska er jo litt sånn hellig, for da er det sesongåpning på campingen». Uttalelsen er gjengitt av biskopen i Tunsberg, Per Arne Dahl, i en kronikk nylig. Holdningen er typisk. I kristendommens viktigste høytid står kirkebenkene stort sett tomme. Det er motsatt i utlandet, der det er kul på kirkene, og påska er en gedigen folkefest.

Besøket under ordinære gudstjenester i Den norske kirke (DNK)har stupt. Fra sju millioner i 2006 til 5,4 millioner i 2017, viser årsrapporten for fjoråret. I påska merkes det ekstra godt, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2016 var det i snitt 57 besøkende på påskegudstjenestene. Det er nesten halvparten så mange som besøker kirkene på en vanlig søndag.
Den norske kirke mister medlemmer. Færre døpes, og bare 48 prosent av medlemmene i Kirken definerer seg som kristne.  Tro det eller ei: Hvert tredje medlem er ateist.

I en sånn situasjon skulle en tro Kirken ville sette tæring etter næring, og tilpasse seg dagens virkelighet. Som andre offentlige etater må. Ja, for Den norske kirke er en offentlig «etat», i den forstand at staten betaler prestenes lønninger og ellers bidrar med milliarder, mens kommunene må bære de økonomiske byrdene med øvrige ansatte, bygging av kirker og vedlikehold av de gamle.

Det er et tankekors at mens alle piler peker nedover, går bruken av offentlige midler til himmels. Det finnes allerede 1629 kirker tilknyttet DNK, og det er planlagt å bygge ni nye kirker de neste tre årene. Siden krigen er det bygget 356 nye. 21 kirkebygg er brent ned. Kun fem kirker er revet, ifølge NRK.

Kirken insisterer altså på å ha like mange kirkebygg som skal varmes opp og vedlikeholdes, og like mange prester ansatt, som da den hadde sin storhetstid, og så godt som alle nordmenn var innmeldt og aktive medlemmer. Sånn tenker bare en institusjon med et digert sugerør i statskassa.

Jeg har stor forståelse for den kulturhistoriske verdien kirkebygg representerer. Bo- og trafikkmønster har også endret seg radikalt siden «gamle dager». Mange gamle kirker ligger nå langt utenfor allfarvei. Det er også flott med staselige kirkebygg der det kan holdes konserter, og at det finnes forsamlings- og øvingslokaler for koret. Men til alt dette finnes det andre offentlige lokaler. Det hadde kanskje vært enda flere, hvis ikke kommunene måtte bruke så mye penger på nettopp: kirkene.

Bortsett fra de stadig færre troende kristne, er det i dag bare fagbevegelsen som insisterer på påskas hellighet. Av frykt for å miste ganske mange fridager, nettopp når camping- og båtsesongen starter, tviholdes det på den kristne høytiden. Det siste måltidet har mange byttet ut med Kvikklunsj og appelsiner. Det opprinnelige påskemysteriet, død og oppstandelse, er byttet ut med påskekrim i alle kanaler. Den stille uke betyr at ekstra fridager.

I dagens virkelighet er bygging av nye kirker, samtidig som Kirken tviholder på de gamle, vår tids store påskemysterium.

God påske!