En alternativ verden

Plasebo er for alternativbransjen det kryptonitt er for

Supermann.

«Placeboeffekten er alternativbransjens kryptonitt», skrev forfatter Gunnar Tjomlid i boka «Placeboeffekten» som ble utgitt i 2013. Kryptonitt er som kjent stoffet fra fantasiplaneten Krypton, som gir tegneserie- og filmfiguren Supermann overnaturlige krefter. Litt kryptonitt kan komme godt med, når for eksempel politikerne skal forklare hvorfor alternativbransjen ikke skal betale moms.

Alternativbransjen er stor, og vokser stadig. Mange påstår å kunne helbrede både kreft og andre alvorlige sykdommer, og det er ikke billig. Syke – som selvfølgelig og forståelig er villig til å prøve ut alt – betaler dyrt for alternativ behandling. Bransjen kan takke placeboeffekten, som er godt dokumentert, for at mange faktisk føler seg bedre. Eller, i noen tilfeller, blir friske.

Det er nær 39000 norske alternativbehandlere oppført i Registeret for utøvere av alternativ behandling. Noen seriøse, andre åpenbart bare tull. I registeret kan i prinsippet hvem som helst bli oppført, bare de påstår at de er et alternativ til tradisjonell skolemedisin, og praktiserer noe som ikke er vitenskapelig bevist at faktisk virker. Registreringen medfører ingen offentlig godkjenning eller medisinsk anerkjennelse av behandleren, eller de behandlinger som vedkommende tilbyr. Hvem som helst kan kalle seg terapeut.

Det skal sies til bransjens forsvar at noen metoder er tatt inn i det regulære helsetilbudet, som kiropraktikk i Norge og homøopati i Storbritannia.

Føler du deg ikke helt i toppform, er det mange med kryptiske titler å velge mellom, ifølge registeret. For eksempel øreakupunktør, biopat, psykodramaterapeut, polaritetsterapeut, integrativterapeut og jungiansk terapeut. Eller du kan oppsøke en kvantemedisiner. En helt vanlig, hverdagslig healer er selvfølgelig også et alternativ.  

Folk må gjerne drive med Bachs blomstermedisin, hårmineralanalyse, kopping eller primalterapi, men jeg begriper ikke at offentlige midler skal sponse bransjen. Staten tapte over 200 millioner kroner i 2016 på momsfritak for alternativbransjen, har fritanke.no regnet ut. Massasje for vonde muskler, kosttilskudd og naturmidler er holdt utenfor.

Staten sponser altså en bransje det er all grunn til å se på med skepsis. Tenk hva det offentlige helsevesenet kunne ha brukt 200 millioner kroner til! Momsfritaket gir også legitimitet til selvutnevnte «behandlere», som i noen tilfeller bare har et diplom fra et helgekurs å vise til, og der det ikke finnes dokumentasjon på at «behandlingen» virker.  I enkelte tilfeller utnytter bransjen mennesker i en fortvilt situasjon, som prøver alt som en siste mulighet.

Bruken av alternativ behandling går ned i Norge, ifølge Nafkam - Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin. Men fortsatt er to av tre brukere kvinner, og kvinner bruker også mer penger enn menn. Jeg skal vokte meg vel for å spekulere på årsaken før jeg har konsultert en tankefeltterapeut.