Styret i Helse Nord holdere våre hjerter i sine hender.
Det føles ikke betryggende
|
Det er en medisinsk merkedag akkurat i dag. 3. november 1967
utførte Christiaan Bernard verdens første hjertetransplantasjon på et menneske.
Det skjedde i Sør-Afrika. Bernard hadde eksperimentert med hjertetransplantasjon
helt siden den første vellykkede nyretransplantasjonen ble utført, så tidlig
som i 1954.
Og hvordan gikk det med pasienten som fikk nytt hjerte?
Mannen overlevde operasjonen, og levde i 18 dager. Han døde av lungebetennelse.
50 år etter det banebrytende framskrittet er det nærliggende
med en oppsummering av dagens PCI- debatt. Kort fortalt: Er det bare universitetssykehuset
i Tromsø (UNN) som skal få gi hjertepasienter den beste behandlingen, eller
skal også Nordlandssykehuset i Bodø gjøre det, sånn at hjertepasienter i sør får
et likeverdig helsetilbud med folk lenger nord?
Saken har vært langt fram for styret i Helse Nord to ganger,
og ble på siste møte utsatt nok en gang. Det til tross for at det vel må være
en av de best utredede, og mest debatterte, sakene styret noen gang har fått
til behandling.
Underveis i debatten har blodet pumpet hett i årene til de
involverte partene. Protestene fra Tromsø er massive. Det legges fram
undersøkelser som viser at folk i Salten overlever også uten PCI. Noen dager
senere slås det i operasjonsbordet med en annen undersøkelse, denne gang fra
Folkehelseinstituttet, som viser at å overleve et hjerteinfarkt ikke er alt. Man
skal også leve etterpå. Helst like lenge og godt som hjertepasienter i Troms,
som får den beste behandlingen fordi de bor der de bor.
Nå er det finnmarkingenes hjerter det skal lyttes til før
styret får saken til behandling for tredje gang. Finnmark kunne saktens trenge
sitt eget PCI-senter. Og pussig nok. Alle involverte hevder at deres hjerte banker
for pasientene; at det er derfor det settes i gang aksjoner og sendes
protestskriv. Da skulle en tro at legene i Tromsø trippet av iver etter å lære
opp folk i Bodø sånn at flere kan gjøre jobben, som ikke er noen heksekunst.
Men nei. UNN tviholder på pasienter og kompetanse, og insisterer på at det bare
skal være ett PCI-senter mellom Trondheim og Kirkenes,
På sidelinja sitter vi, de potensielle pasientene, med
hjertet i halsen mens vi rister på hodet over dem som har blitt tildelt viktige
jobber og ansvarstunge styreverv. De framstår som et godt dressert loppesirkus,
med leger med åpenbare egeninteresser som sirkusdirektører. Sier de hopp, så hopper styret. Igjen sitter en overbetalt Helse Nord-direktør
med svekket autoritet og tillit, mens fagfolk både i Tromsø og Bodø mener de
har vunnet en halv seier. Taperne –
pasientene – hører vi lite eller ingenting om eller fra.
Man kan få hjerteflimmer av mindre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar