"Skeive" løfter

Regnbueflagget er fortsatt som en rød klut for mange.

«Hver bygd trenger en homofil og en neger!», uttalte Senterpartiets andre nestleder, Anne Beathe K. Tvinnereim, for noen år siden. 

Hver bygd har kanskje ikke en neger, men hver bygd har ganske sikkert en homofil. Men det er ikke sikkert bygdefolket vet om det.

Denne helga vaier regnbueflaggene i Oslo. Landets første - og største – festival for homofile, lesbiske og transpersoner samler tusenvis i hovedstaden. Nær 40 år etter den første åpenlyst homofile rådmannen i USA, Harvey Milk, overtalte sin kunstnervenn Gilbert Baker til å lage et flagg som skulle samle krigerne i homokampen under én fane, er flagget blitt et viktig symbol. Det ble heist første gang under San Francisco Gay Freedom Parade i juni 1978.

Kunstneren som laget det første regnbueflagget var selv homofil aktivist, og Baker selv hevder at han skjønte at det kom til å bli slik allerede i 1978: Homofile bare forsto, som ved et lynnedslag, at det var deres flagg, skal Gilbert Baker ha uttalt.

Det er nærmest opplest og vedtatt at det er lettere å være homofil i en større by, der man kan skule seg i mengden, enn på landet. Og det er heller sjelden å se regnbueflagget vaie i Beiarn eller Steigen, selv om Røst hadde sin første homofestival i fjor, og Mo i Rana sin Pride- festival for et par uker siden. Ingen grunn til å male verden rosa av den grunn. "Homo" er fortsatt ett av de mest brukte skjellsordene i Norge.

Men det er oppløftende at rapporten «Skeiv på bygda» fra 2015, utarbeidet av KUN – senter for kunnskap og likestilling, viser et mer nyansert bilde. Blant de 24 intervjuede ungdommene fra hele Distrikts-Norge er det noen med angst, depresjon, selvmord og rusproblemer. Men undersøkelsen understreker at flertallet av LHBT-folkene lever gode liv. Også daværende leder for Skeiv Ungdom i Bodø, framholdt at det var fint å være skeiv i Bodø, og i Salten.

Regnbueflagget er fortsatt som en rød klut for mange, og har skapt rabalder. Blant annet da menighetsrådet i Vågan i 2003 vedtok at det skulle henges opp i våpenhuset i kirka i Svolvær. Kampen for aksept for homoekteskap i Kirken har vært lang, og hard. Det skapte også rabalder i «menigheten» da KrF-leder Knut Arild Hareide deltok i Pride-paraden i fjor. Hareide trosset kristenkonservative protester i eget parti for å vise støtte - og lovte samtidig at kampen mot homoekteskap er over. Mange meldte seg ut av KrF i protest

Men så var den ikke det likevel. Det gjaldt bare i fjor. Debatten blusset opp igjen på KrFs landsmøte i april. Også KrF-lederen har flagget i et intervju med VG nylig at han ønsker seg tilbake til før 2009, da loven om likekjønnet ekteskap trådte i kraft.  Nå er det opp til den nye stortingsgruppen etter valget til høsten å avgjøre om dagens ekteskapslov skal forsøkes omgjort eller ikke.

Mange går under regnbueflagget i Oslo Pride Parade lørdag. Andre seiler åpenbart under falskt flagg.