Klovnestreker

Klovnemaske, av den onde og skremmende typen.

«Det jeg frykter mest er frykten», mente den franske forfatteren og filosofen Michel de Montaigne (1533-1592). Nå sprer frykten seg med rekordfart, også her til lands. Det er et forunderlig fenomen. Frykten utløses av noe som burde være uskyldig og morsomt: klovner.

Coulrofobi er betegnelsen på en irrasjonell og overdrevet frykt for klovner. Den er ikke uvanlig blant barn, men forekommer også blant ungdom og voksne. Folk kan få en sykelig angst for klovner etter å ha hatt en dårlig opplevelse med en klovn, eller etter å ha sett et vrengebilde av en klovn fremstilt i media, i en film, eller lest om det i en bok. Selv om ikke alle som lider av denne fobien opplever frykten i like stor grad, mener eksperter at så mange som én av sju har symptomer som er et utslag av coulrofobi, ifølge Wikipedia.

Starten på bølgen av dagens klovneskrekk kan spores tilbake til en hendelse i South Carolina i USA i slutten av august, der flere barn fortalte om klovner som hadde tilbudt dem penger for å bli med inn i skogen. Bekymrede foreldre kontaktet det lokale sheriffkontoret, som så seg nødt til å skrive en rapport om klovnene.

Etter det har mange dukket opp i manesjen, uten at det egentlig har vært direkte farlige situasjoner. En klovnemaske er nok.  Politiet i England skal også ha blitt gjort oppmerksomme på flere kontoer som er blitt opprettet i sosiale medier, der såkalte «Killer Clowns» forteller at de skal møte opp på ulike steder utkledd som klovner.

Inspirert av historier fra England og USA leker folk nå «skremmere» i sitt eget nærmiljø, også her i Norge. Det er rene sirkuset. Uskyldige klovnestreker egentlig, men folk blir vettskremt. To  gutter med masker, paraply og lekesverd ble jaktet av politiet i Salten forleden.

Redselen for klovner kan ha en rasjonell forklaring. Det hevdes at seriemorder John Wayne Gacy, som drepte minst 33 barn og unge på 1970-tallet, har utløst en varig klovnefobi i den amerikanske folkesjela. Gacy hadde tatt oppdrag som klovn i barnebursdager og selskaper, og fikk tilnavnet «Killer Clown» i mediene.

I 1986 skrev forfatter Stephen King skrekkromanen «It», om et monster som blant annet kan innta klovneskikkelse for å lure intetanende barn. Boka, og den påfølgende tv-serieversjonen, huskes godt av den oppvoksende generasjonen fra 80- og 90-tallet. Nå forsøker forfatteren å roe gemyttene. - På tide å roe ned klovnehysteriet - de fleste av dem er snille, de underholder barn og får folk til å le, har forfatteren skrevet på Twitter.

Men det er for sent. McDonald’s vennligsinnede sjefsklovn og maskot, Ronald McDonald, er allerede permittert.

Mest skremmende er likevel hvor lett en trend - og påfølgende hysteri - kan spre seg. Bak masken er vi skjøre sjeler, som selv en 13-årig narr kan bringe ut av fatning.  Det er ikke noe å le av. I motsetning til de aller fleste klovnene der ute.