En skikkelig kattepine

All sentimentalitet til side, kattene bør avlives.

«Hunder har eiere, katter har stab», er et utsagn med ukjent opphav. Og det stemmer. Bare se hvor langt enkelte strekker seg for å ta vare på hjemløse katter. Det er altfor mange av dem, og de formerer seg i rekordfart, gjerne med flere kull i året.  Men de har – bokstavelig talt – en hel stab som står på pinne for dem.

I det gamle Egypt var katten hellig. Den var knyttet til gudinnen Bastet, som sto for liv og fruktbarhet. Det var dødsstraff for å ta livet av en katt, og når familiens katt døde, var det stor sorg. Tusenvis av døde katter ble balsamert, så de skulle leve videre i den andre verden. Også Norden har hatt hellige katter. I norrøn tro kjørte Frøya, kjærlighetsgudinnen, i ei vogn trukket av katter. Vogna i Oseberg-graven er blant annet dekorert med gråtende katter.

Og hva har så Egypts gamle guder med det moderne Norge å gjøre? Kanskje ingenting. Men når NRK Nordland nylig kunne fortelle at det leies privatfly for å frakte 12 hjemløse kattunger fra Bodø til Tromsø, sånn at de skal slippe den lange kjøreturen, bør vi stoppe opp og spørre om vi har glemt hva katter faktisk er: dyr.

Det er altså ikke rasekatter vi snakker om; det er en egen kostbar, bransje.  

Mange behandler kattene sine elendig. De overlates til seg selv, og «ferieallergi» er et kjent begrep. Sterilisering og merking med chip er det altfor få katteeiere som tar seg råd til. De formerer seg i stor fart, og fødes til et tøft liv som bakgårdskatt.

De hjemløse kattene er et stort problem, og det er altfor mange av dem. Så mange at Dyrebeskyttelsen nylig tok med seg en veterinær og dro til Røst for å ta seg av en koloni på 150 forvillete katter. Dyrevelferden var så dårlig at 46 katter måtte avlives.

Dyrebeskyttelsen Norge tar inn 5.500 hjemløse dyr årlig, og 87 prosent av dem er katter. De er ofte avmagret, skadet eller syke. Dyrebeskyttelsen gjør en formidabel innsats, ved hjelp av frivillige hender og donerte midler. I fjor ble 160 katter tatt hånd om i Bodø, og dermed spart for lidelse. De ble adoptert bort, eller avlivet av Mattilsynet.

I 2013 brukte Dyrebeskyttelsen i Bodø 275.000 kroner på veterinærregninger for hjemløse klatter. Året etter ble det samlet inn 30.000 kroner for å operere kattene Sokrates og Leo. Førstnevnte hadde gått ute i to år, og hadde fire betente tenner, leser jeg i AN.

Det er altså ikke småpenger det er snakk om. At folk har råd til det, tyder på at nordmenn har for mye penger mellom hendene, og for lite nødvendig å bruke dem til.

Jeg er selvfølgelig klar over at katteelskere nå skyter rygg, og helst vil klore ut øynene mine. Og visst kan kattunger født bak en søppelkonteiner i en bakgård også være søte. Men trekk inn klørne. Det er på tide å legge all sentimentalitet til side, og gjøre både katter og samfunnet en tjeneste. Hjemløse katter bør avlives på en human måte.

Det er verken nødvendig eller ønskelig å gi dem ni liv.