Langt over mål

En oppførsel fra "1916" som kvalifisere til rødt kort og utvisning.

«Gje ungdommen ei flaske brennevin før idretten tar dei», sa komikeren og forfatteren Per Inge Torkelsen.  En omskriving er fristende: Gi ungene en kinobillett før de oppdager at det er en fotballkamp på gang.

Lørdag gikk det sterke rykter i Bodø om at det var invitert til organisert fotballbråk mellom Glimt- og TIL-supportere. Ryktene var så sterke at politiet møtte opp på utestedet der supporterne fra «1916» hadde samlet seg. Senere på natta var det knuffing, og fem supportere i TIL-drakter måtte eskorteres hjem av politiet.  De turte ikke forlate utestedet.

Søndagens kamp på Aspmyra var trist nok, med TILs 3-0 seier over Bodø/Glimt. På toppen av det hele et solid bomskudd av den alternative og selvoppnevnte supporterklubben «1916». Et stort banner med tegning av en hengt supporter fra TILs alternative supporterklubb, Forza Tromsø, toppet innsatsen.

Alt i alt en oppførsel som burde kvalifiserer til rødt kort og utvisning.

Det var ikke supportere fra den offisielle klubben til Bodø/Glimt, «Den gule horde», som markerte seg negativt. Sett fra sidelinja har det utviklet seg en subkultur og ukultur blant noen supportere både i Bodø og Tromsø, der virkemidlene for å erte og sverte rivaliserende lag har nådd nye høyder. Eller rettere sagt: lavmål.

Harde ord og hatretorikk, som brøles fra de fleste tribunene landet over, og er akseptert som en del av fotballkulturen, er vanlig.  Lidenskapelige fotballelskere hevder at du ikke kan elske klubben i ditt hjerte, hvis du ikke kan hate motstanderen.

Det bygges sosiologiske forklaringer rundt hatet, som dessverre altfor ofte munner ut i direkte vold. Som under fotball- EM nylig. En av forklaringene, eller rettere sagt bortforklaringene, jeg har fått med meg, er «karnevalisme». Begrepet ble oppfunnet av den russiske språkteoretikeren Mikhail Bakhtin (1895-1975). De fire elementene han nevner med karnevalismen: Fokus på det kroppslige vulgære, opprør og motkultur mot den falske borgerlige fasaden, hån, degradering og overdrivelse og skryt.  Altså noe en hvilken som helst supporter kan kjenne seg igjen i.

«Karneval» definerer Bakhtin som tidspunktet der vi kler oss ut og tar på oss roller som det vi gjerne vil være. For «1916» betyr det å bytte ut Bodø/Glimts gule farge med svarte hettejakker med dødninghode på ryggen.

Mange er bekymret over at for få finner veien til fotballtribunene. Publikum svikter; men er det egentlig noe rart?

Samfunnet bruker millioner av kroner på anti-mobbekampanjer, og hatytringer skal straffes. Bortsett fra på fotballkamper. Så hvorfor ta med seg ungene på Aspmyra en søndag ettermiddag når de må bivåne en svartkledd gjeng med en hengt TIL-supporter? Og hvordan få dem til å forstå at grov sjikane, mobbing og hatytringer er helt innafor på fotballkamp, men ikke når de skal på skolen neste morgen?

I jubileumsåret 2016 er selvmål fra «1916» det siste Bodø/Glimt trenger.

"Bodø/Glimts gule farge er byttet ut med svarte hettejakker med dødninghode"