- Korsfest, korsfest!

Borgarting lagmannsrett har frifunnet tre menn to ganger.

«Jeg hører mange fordømme disse mennene fordi de var så få. Når var de gode og modige noen gang i flertall?», påpekte den amerikanske forfatteren Henry D. Thoreau (1817-1862).

Bytt ut «menn» med meddommere: De som i Borgarting lagmannsrett frifant de tre i Hemsedal-saken. Og som i etterkant er hengt ut på sosiale medier med navn og bilde, simpelt hen fordi de har gjort sin borgerplikt.  Sjikane og trusler er resultatet.

Vi må gå ut fra at de har gjort jobben etter beste evne, samvittighet og skjønn, og ikke funnet det bevist «ut over enhver rimelig tvil» at de tre er skyldige etter tiltalen.

Likevel dingler de i den offentlige «galgen». Det er uakseptabelt.

Hemsedal-saken, der tre menn ble frifunnet for voldtekt for andre gang, har naturlig nok vakt sterke reaksjoner. Den landsomfattende lynsjestemningen skjøt fart på sosiale medier da den nå 21 år gamle fornærmede jenta sto offentlig fram, og selv navnga de tre mennene. Hennes hevn over de tre, og rettsstaten. Kanskje forståelig. Like fullt uforsvarlig.

Det er skremmende å se presumptivt oppegående politikere hive seg på bølgen, og kaste alle grunnleggende rettsprinsipper over bord. Som tidligere Høyre-ordfører i Trondheim, Anne Kathrine Slungård, som skrev bl.a. følgende på Facebook etter frifinnelsen: «Jeg håper inderlig at noen tar disse tre jævlene, rundbaner og kjølhaler, gjerne hver gang de viser seg offentlig».

Eller Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen, som presterte å si at den sittende regjeringens likestillingspolitikk vil kunne føre til flere voldtekter på sikt. Som om to uker mindre pappaperm gjør flere menn til voldtektsforbrytere. Det absolutte lavmål i forsøket på å slå billig politisk mynt på en tragisk sak. De har begge beklaget. Men for sent.

I velmenende forsøk på å styrke kvinners rettssikkerhet ofres menns rettssikkerhet uten å blunke. Kvinnefronten – som nå fisker støttespillere i det grumsete kjølvannet etter den opprørende saken – vil ha egne regler i domstolene for voldtektssaker.  

En advokat i Tromsø foreslår at det i voldtektssaker skal være nok med simpelt flertall, én stemmes overvekt, for å kunne dømme noen. I dag kreves det kvalifisert flertall. Altså dårligere rettsvern for menn (for det er som oftest menn) i voldtektssaker, og et annet og sterkere rettsvern for alle andre, i alle andre saker.

Som om kvinner aldri lyver i sånne saker.

Ja, for mange voldtektssaker blir henlagt, og ja: For mange går fri på grunn av bevisets stilling, som ofte er helt fraværende. Det er påstand mot påstand. Nei, vi kan ikke fire på prinsippene for hvordan en rettsstat skal fungere av den grunn.  Hvor ble det forresten av at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist?

Gapestokken er gjeninnført. Folkedomstolen er nådeløs.  Heldigvis er det ikke den som dømmer – men som altså gjør det likevel.

"Villige til å ofre menns rettssikkerhet uten å blunke"