Frekkhetens nådegave

Trine Skei Grande bør konsetrere seg om de som gir blaffen.

«Det kan ikke være bra for demokratiet vårt når flertall skal søkes og finnes i tussmørket», mente Willy Brandt. Nettopp. Men etter brexit letes det med lys og lykter i tussmørket av dem som misliker resultatet.

Sist ut i runden av folk som ikke er fornøyd, men som ikke framfører et eneste argument for hvorfor Storbritannia bør bli i EU, er Venstre-leder Trine Skei Grande. Til VG sier hun det rett ut: Grande vil ta makt fra de eldste velgerne ved å gi 16-åringene stemmerett. De som skal leve i framtiden, må også få bestemme mer over framtiden, mener hun.  

Dagbladets Aksel Braanen Sterri gikk langt i å påstå at eldre (hvor nå den grensen går) «… frarøvet min generasjon muligheten til å være med i et europeisk fellesskap. Det setter folkeavstemningen i et underlig demokratisk lys». Virkelig? For Sterri betyr demokrati tydeligvis at bare de som er enige med ham skal få stemme.

Felles for dem begge, og andre som argumenterer på samme måte, er at alder over hodet ikke hadde vært noe problem, hvis utfallet hadde blitt slik de ønsker.

Det er en feilslutning at alder er negativt, enten vi snakker brexit eller i andre sammenhenger. Godt voksne tenker ikke bare på egen pensjon og langtidsferie i Syden. Folk over 60 er tvert imot opptatt både av klodens ve og vel, og av norsk ungdoms framtid. De gidder til og med å lese mer 40 tegn på Twitter, og pløyer seg gjennom lange saksutredningen om kompliserte tema.

Og ikke minst: I en folkeavstemning må hver stemme telle like mye. Det er like umulig å være litt demokratisk som å være litt gravid.

Tilbake til Trine Skei Grande, og hennes ønske om motvekt: Grande, som leder et parti nesten ingen vil ha, og som klamrer seg desperat til sperregrensa, er blitt høy på seg selv på grunn Venstres vippeposisjon: Tenk å lede minipartiet som holder regjeringen ved makta! Det til og med ei regjering Venstre ikke støtter politikken til i viktige saker. 

Hvor demokratisk er egentlig det? Likevel er altså partilederen frekk nok til å sette seg til doms over millioner av mennesker som la stemmesedlene i urnene i Storbritannia. 

Bitte små partier i vippeposisjon er en uting, skal vi ikke like godt pønske ut en motvekt for å ta makt fra dem? For eksempel høyere sperregrense?

Det er riktig at valgdeltakelsen var markant høyere hos de eldre enn hos de unge under folkeavstemningen i Storbritannia. Sånn var det også under stortingsvalget i 2013. I gruppene under 30 år stemte mindre enn 70 prosent. Høyest deltagelse var det i gruppen fra 60 til 79 år. 

Så i stedet for å opphøye seg selv til dommer over dem som gjør sin borgerplikt, bør Venstre-lederen bruke energi på dem hun er så bekymret for, de unge. De som gir blaffen. I den grad de er fratatt egen framtid, har de seg selv å takke.

 

"Klamrer seg til sperregrensa mens hus setter seg til doms over millioner andre".