En ny vekkelse

«At religion og politikk må holdes adskilt fungerer godt på papiret, men blir ikke like enkelt i praksis. Simpelthen fordi politikk praktiseres av politikere», påpeker Silje Kvamme Bjørndal. Hun er doktorgradsstipendiat ved Menighetsfakultetet. Men det er forskjell på en prest og en politiker.

«Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke…» heter det fortsatt i Grunnloven. Likevel har religion vært lite framtredende i det norske, politiske landskapet. Da KrF fjernet bekjennelsesparagrafen i 2013, noe som gjør at også ateister i prinsippet kan bli tillitsvalgte, var det den endelige bekreftelsen på at politikk er én ting. Personlig tro noe annet.

Men selv om samfunnet nå formelt er mer uavhengig av religiøse institusjoner, er det flere religiøse «happeninger» i det offentlige rom enn på lenge. Så har da også flere forskere konkludert med at den gamle hypotesen om et sekulært samfunn er død. 

Den økende frykten i Europa for religion (les: islam) fører også til mobilisering blant kristne, og kristne institusjoner. Blant annet skal Bibelselskapet i anledning 200-årsjubileet bruke 275.000 kroner på at bussene i Oslo skal kjøre rundt med digre plakater med bibelvers. Bibelen er en merkevare, sies det. Den skal «selges», nær sagt til Gud og hvermann.

Religion kommer ikke til å forsvinne, uansett hvor moderne et samfunn blir. Den antar bare nye former. Som at statsråd Sylvi Listhaug (Frp) forleden deltok på arrangementet «Jesus helbreder i dag» med den selverklærte apostelen Guillermo Maldonado, som praktiserer helbredelser og demonutdrivelse. Maldonado og menigheten ba for Listhaug. Listhaug ba menigheten om hjelp til integrering; hun tror kanskje ikke på mirakler alene?

Listhaug er – med rette - blitt kraftig kritisert for å legitimere sjarlataner. Langt mildere kritikk traff Arbeiderpartiets Raymond Johansen, da han som byrådsleder i Oslo startet året med å delta på Filadelfiakirkens arrangement «Bønn for Oslo». Også byråd Geir Lippestad og byrådssekretær Frode Kyvåg, begge fra Ap, deltok. 

Det står nesten ingenting om religion og livssyn i byrådets politiske erklæring. Men litt bønn og hjelp fra pinsebevegelsen kan vel ikke skade, selv om den skulle komme i form av tungetale, ikke sant?

Også Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, har erklært offentlig at han er en troende kristen. Ikke noe galt i det, i og for seg, vi har religionsfrihet her i landet. Men salmer og selfies i Sarons dal, der Støre deltok i fjor sommer med full mediedekning, er og blir et spill for galleriet og potensielle kristne velgere. Et ledd i den lange valgkampen, der Arbeiderpartiet for lengst har signalisert hva de tror på etter valget.

Mens Ap tidligere er blitt kritisert for å avkristne Norge, satser partiledelsen nå på at Knut Arild Hareide og KrF skal se i nåde til dem.

"Litt bønn og tungetale kan vel ikke skade, ikke sant?"