Ja takk, begge deler ...

                                               Illustrasjonsfoto

«Vi var nødt til å vedta noe. Nå har vi fått et kompromiss som alle er misfornøyd med, men vi har tross alt fattet et vedtak», uttalte Høyres Robert Monsen etter utallige politiske runder og krumspring i farsen om trasé for bybanen i Bergen.

Sånn kommer mange i Den norske kirke også til å føle det: Det blir et vedtak som tillater kirkebryllup for homofile. Men den gamle liturgien for ekteskap i tradisjonell forstand skal også bestå. Ja takk, begge deler altså.

Kirkemøtet – Den norske kirkens «storting» - er samlet i Trondheim i disse dager. Møtet er historisk, på mer enn én måte. Etter kraftig mobilisering fra Åpen Kirkegruppe før kirkevalget i fjor høst, blir det nå flertall for en vigselsliturgi for homofile.

Men seieren for de homoliberale er bare halvveis. I et forsøk på å holde kirken samlet har Bispemøtet anbefalt én liturgi for homofile par, samtidig som den gamle liturgien for mann og kvinne består. Konservative prester kan velge å tilby bare den gamle ordningen. Homofile som vil gifte seg, må altså finne en prest som vil, og det blir kanskje i en annen kirke enn den foretrukne

.

Et kompromiss ingen av partene er fornøyd med, og som kanskje slett ikke samler, men tvert imot skyver folk ut av Den norske kirke; fra begge leire.  Det kan faktisk være en fordel, hvis man altså mener at et trossamfunn skal handle om religion.

For selv om Grunnloven slår fast at «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten», gjelder dette stadig færre. Og oppsiktsvekkende mange ikke-troende telles fortsatt med. 

En undersøkelse gjennomført av Vårt Land nylig, viser at bare 48 prosent av medlemmene i Den norske kirke regner seg som kristne. 33 prosent av medlemmene regner seg sågar som ateister.

For dem - og andre medlemmer som ikke er troende kristne - er altså kirken et statlig finansiert eventbyrå som skaffer høytidelige omgivelser til bryllup, og som «selger» julestemning, om ikke annet. Færre døpes. Medlemstallet faller. Homosaken splitter. 

I en slik situasjon forsøker Kirken å gjøre alle til lags; men også for Kirkens menn og kvinner må det da være et poeng at folk tror på det presteskapet prediker? Men det er kanskje bare medlemstall og antall kroner fra staten som teller? Nærmere bestemt 3,77 milliarder som Kirkerådet har bedt om, når det endelige skillet mellom kirke og stat er et faktum fra årsskiftet, Skjønt skille; en dårlig skjult statskirke vil det fortsatt være.

Vedtaket som sannsynligvis kommer på Kirkemøtet blir galt for noen, uansett. Og som kjent: Den som rir to hester kommer før eller siden til å forskreve seg.

"Et statlig finansiert eventybyrå som skaffer høytidelige omgivelser til bryllup"