Billigst - også på arbeidskraft

«En kontrakt er en avtale som er bindene for den svakeste av partene», er et sitat med ukjent opphav. Vedkommende var kanskje midlertidig ansatt i varehandelen, og opplevde at arbeidsgiveren sparket ham på dør når det passet bedriften. En situasjon stadig flere kjenner seg igjen i.

Kjeden er ekspert på å utnytte at arbeidsgiveren – når alt kommer til alt - sitter med bukta og begge endene. Da Expert var på randen av konkurs i 2013 var det nødvendig å gjøre noe, men måten resultatet ble presentert på var en hån mot ansatte som måtte gå ut døra.  I en bredt anlagt annonsekampanje fortalte el-kjeden at den hadde lagt ned 358 butikker, sparket 1432 ansatte og spart 800 millioner kroner for å kunne senke prisene. Altså ikke for å berge arbeidsplasser, men for å kunne senke prisene.

Der andre arbeidsgivere, stort sett, oppriktig mener det er trist når ansatte må gå, og helst ville ha unngått det, skrøt kjeden av det. Ekspert på omdømmebygging, er kjeden heller ikke.

Nå har Expert igjen gjort sitt for å være billigst på alt – også arbeidskraft. Ledelsen har sagt opp tariffavtalen med LO-forbundet Handel og Kontor, og meldt seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Kjeden fjerner ulempetillegg for jobbing på kveldstid og i helger, og vil i stedet øke bonusene. 

Med andre ord: prestasjonslønn. Noen ansatte kan kanskje tjene like mye som før, hvis de klarer å selge mer. Men andre rettigheter forsvinner også, som f.eks. muligheten til å bli AFP-pensjonist 62 år gammel.

Fagforeningsknusing kalles det, og jeg tviler ikke et sekund på at andre arbeidsgivere i det stille sikler etter å gjøre det samme. En svekket arbeidsmiljølov, svakere stillingsvern, flere i midlertidige jobber, lengre arbeidstid, mer søndagsjobbing og ansatte uten tariffavtale der enhver er sin egen lykke smed er en kraftig forskyvning av makt over til arbeidsgiverne.

Med et arbeidsmarked der ledigheten stiger dramatisk, kan arbeidsgivere holde på nesten som de vil; det står alltid noen klar som vil overta jobben. De har ikke noe valg.

Vi ser hvilken vei dette bærer, ikke sant? At noen synes det er helt ok å jobbe under slike vilkår, og ikke kunne tenke seg å melde seg inn i en fagforening, rettferdiggjør ikke at alle skal ha det sånn. Det favoriserer de sterkeste, og de som ikke klarer å se lenger enn til nærmeste lønnsutbetaling. 

Jeg har til gode å møte noen som syns det er greit at de ikke vet hvor lenge de har jobb, eller sånn cirka hvor mye de får i lønn.

Bonus er funnet opp av dem som vet at de får utbetalt mer enn nok til å betale regningene. Det er de samme som har bestemt at også lavtlønte i varehandelen skal ha det sånn: nemlig sjefene. 

"Bonus er funnet opp av dem som tjener mer enn nok fra før, nemlig sjefene".