Sursøtt påskestunt

«Å unne seg en sjokolade og litt snacks er viktig for folkehelsen», har Stein Erik Hagen uttalt. Ikke overraskende.

«Rimi-Hagen», som nå er stor eier og styreleder i selskapet som forsyner Norge bl.a. med pizza Grandiosa, er storfornøyd med fjorårets resultat. Prisdumpingen på julemat, kjøpt til vanlig pris hos Orkla, gjorde at Hagen kunne smile hele veien til banken da årsregnskapet ble lagt fram i februar.

Nå står en ny sesong for døra: påska. Da skal nordmenn kose seg med påskegodt på hytta, og priskrigen på smågodt når nye høyer. Eller bunnivå, om en vil. Smågodt i løs vekt til under 30 kroner pr. kilo, eller kr 2,90 pr. hekto, gjør at folk hamster sukkerbomber i tonnevis, ifølge kjøpmenn intervjuet i nyhetene.

At dette bidrar til enda mer sykelig overvekt hos både barn og vokse, er tydeligvis ikke butikkjedenes problem. De ansvarlige burde ha vond smak i munnen, men lar seg intervjue med et heller klissent glis.

Det er åpenbart at matvarebransjen anser seg for å være uten samfunnsansvar. Det gjelder kun å kapre kunder. Priskrigen på godteri foregår samtidig som Folkehelseinstituttet legger fram rapporten «Sykdomsbyrde i Norge», som viser at usunn mat er blitt en større utfordring for folkehelsen enn tobakk. Høyt blodtrykk topper listen over risikofaktorer. Deretter følger usunt kosthold, tobakk, fedme og høyt kolesterol.

Usunt kosthold – som for eksempel altfor mye usmakelig billig ribbe og store doser sukker – hører sammen med overvekt. Matvarekjedene gjør altså sitt for at folk skal spise stikk i strid med helsemyndighetenes råd om inntak av mindre sukker. Er de ikke bekymret for eget omdømme?

Prisregulering i form av avgifter er et virkemiddel myndighetene bruker når de vil endre folks vaner; enten det gjelder alkohol, tobakk eller el-biler. Og sukker. Sukkeravgiften ble innført i 1981 først og fremst for å skaffe mer penger til statskassa, men hadde også en helsemessig begrunnelse. Den forsyner statskassen med over 200 millioner kroner i året. Så uansvarlig som matvarekjedene nå oppfører seg med drops og lakrissnorer, er det alene et argument for å øke avgiften.

Det klarer kanskje politikerne, i motsetning til å senke momsen på frukt og grønt. Et tema som med jevne mellomrom løftes fram, men som politikerne ikke vil ta i. Økt avgift på søtsaker vil opplagt møte ramaskrik fra produsentene. Og fra folk som mener det er deres soleklare menneskerett å spise så mye sjokolade de vil. Men det er det ikke. Det påfører samfunnet store helseutgifter, som alkohol og tobakk.

Så i stedet for å stille seg i kassakøen for å forsyne seg med lørdagsgodt sju dager i uka, bør politikerne tenke på at lavere moms på sunn mat – og dermed mindre penger i statskassa - kan kompenseres med høyrere avgifter på søtt kliss og sure sild.

Det kan kanskje sukre pillen.

"Så uansvarlig som matvarekjedene nå oppfører seg med drops og lakrissnorer, er det alene et argument for å øke avgiften".