Tilbakeblikk

«Den eneste måten å løse oppgavene på, er å begynne. Vis hvordan du gjør det. Ikke snakk om hvordan du bør gjøre det», mente revolusjonshelten Che Guevara (1928- 1967).

Den rødgrønne regjeringen hadde åtte år på seg. I Bodø hadde den stort sett samme koalisjonen, med Ap og SV i spissen, 12 år på seg. Gjennomgangstonen i valgkampen så langt – både sentralt og lokalt – er alt som er galt. Og som de selv ikke gjorde noe med da de hadde muligheten.

Nylig ga Linn Herning ut boka «Velferdsprofitørene». Den er skrevet på oppdrag for Alliansen For Velferdsstaten, som avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.

I omtalen heter det «Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. De skyr offentligheten. De får en stadig sterkere posisjon i samfunnet. Noen lurer unna velferdskroner via skatteparadis. Andre kjøper prangende luksusleiligheter. De er velferdsprofitørene – de som tjener seg rike på skattefinansierte velferdstjenester».

Nettopp.

Vi har noen av dem omkring oss også. Private barnehager har vært en gedigen kassasuksess for gründerne. Rundt om i hele landet sitter det andre folk med sugerør i statskassa; de som driver med asylmottak.

Privatklinikker soper inn penger. Vaktselskaper har det siste tiåret vært Norges vekstbransje. Mange betaler dyrt av egen pensjon for at noen skal ha tid til å prate med de gamle, som altså er på pleiehjem.

De fleste nye private skolene opprettes ikke fordi alternativ pedagogikk er på moten, men fordi offentlige skoler legges ned, også i en Ap-styrt kommune nær oss. 

Det skyllet ikke en blå tsunami over Norge som la landet brakk og åpent for alle som ville tjene penger da Norge fikk ny regjering for to år siden.  Venstresiden liker nok ikke å bli minnet på det, men midt i hylekoret om velferdsprofitørene, er det på sin plass å påpeke følgende: 

At så mange kan tjene så mye på så mange felter skyldes bare én ting: Det offentlige har sviktet i sin primære oppgave; velferd og trygghet. Eller ikke gjort jobben godt nok.

Barnehageløftet i 2005 hadde ikke latt seg gjennomføre uten private barnehager. Hadde det vært politi nok i gatene hadde mange vektere måttet finne seg noe annet å gjøre. Den rødgrønne regjeringen etterlot seg ikke en eldreomsorg som skinte da de måtte forlate regjeringskontorene i 2013. Det gjorde den heller ikke i Bodø for fire år siden.  

Rusbehandling hadde knapt nok eksistert hvis det ikke var for private kollektiv og stiftelser. Behovet for ny skole på Tverlandet har vært kjent, ja, hvor lenge? Så hvorfor satte ikke den forrige ordføreren spaden i jorda? 

Dobbeltmoral er som kjent bra. Mistet man den ene i forrige valgkamp, har man den andre igjen til årets.

"Det skyllet ikke en blå tsunami over Norge som la landet brakk og åpent for alle som ville tjene penger".