Kampen om velgerne

«Kravet om oppmerksomhet er ikke for amatører», mente mangeårig journalist og kommentator i Dagbladet, Sissel Benneche Osvold.

Det er nok derfor så mange allierer seg med folk som er profesjonelle når det gjelder å få omtale. Kjendiser, for eksempel. I disse tider - når det er om å gjøre å få velgernes oppmerksomhet – er en A-kjendis gull verdt.  Selv en B-kjendis duger i nødsfall.

De siste par ukene har vi sett eksempler på nettopp dette. Kommunereformen vekker sterke følelser og stort engasjement på grasrotplan. Det går ikke så glatt som regjeringen hadde håpet på. Men det hjelper med klippekort til omtale i mediene.

DDEs populære frontfigur og vokalist, Bjarne Brøndbo, fikk i forrige uke stort oppslag i bl.a. VG om at han har ståltro på NHOs forslag til nye kommunegrenser. Altså fra 428 til 77. 

Brøndbo, som har kjørt mer enn E6, er også næringsdrivende og ser for seg én, stor namdalskommune.  Han tror ikke Kommune-Norge og innbyggerne alltid vet sitt eget beste, og mener derfor andre må bestemme hvor grensene skal gå.

Kommunal- og fornyingsminister Jan Tore Sanner må juble i det stille. Brøndbo sier det statsråden og regjeringen tenker, men pakker inn i glanset silkepapir.

Også i det tredje valget i september - kirkevalget  - er noen strålende fornøyd om dagen. Valget til bispedømmerådene er det viktigste på mange år, og for første gang stilles det to lister i flere bispedømmer, blant dem Sør-Hålogaland. 

For 500.000 kroner fikk Stein Erik Hagen sendetid i både Dagsnytt 18, Dagsrevyen og omtale i aviser for å fortelle at han støtter Åpen folkekirke og homofiles rett til å bli viet i Den norske kirke.

Det er sympatisk at Hagen engasjerer seg. For Åpen folkekirke er oppmerksomheten bokstavelig gull verdt.

Å forsøke å dra nytte av kjendiser i en valgkamp er et velbrukt triks. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011 stilte Miljøpartiet De Grønne med en rekke kjendiser på listen: Jan Eggum kunne havnet i Frogner bydelsutvalg. Torgrim Eggen og Lars Lillo Stenberg på Oslo bystyres talerstol. 

Også andre partier surfet på kjendisbølgen. Rødt hadde i 2011 Harald Stabell og Knut Nærum nederst på sin bystyreliste, mens Sp lokket med Jon Eikemo som motkandidat til Eggum i bydel Frogner.

Få av dem hadde en politiker i magen, viste det seg. De sa det rett ut.

Andre partier skaffer seg oppmerksomhet ved å føre opp kjendiser mot deres vilje. Samfunnspartiet – et såkalt anarkistisk parti med utgangspunkt på Hemnesberget som har både bilbrenning og kabelkutting på samvittigheten – førte opp både Tor Erling Staff, biskopen i Sør-Hålogaland og Ari Behn. Uten deres samtykke. Og uten at det hjalp.

Det er langt færre kjendiser å se på listene ved årets valg. Kanskje fordi det har gått opp for partiene at velgerne ikke stemmer dem inn, men ut.

"I disse tider er en A-kjendis gull verdt. Til og med en B-kjendis duger i nødsfall"