Skitt og kanel

«I Paris bare stirret de på meg da jeg snakket fransk til dem; det var umulig for meg å få dem til å forstå deres eget språk», sukket Mark Twain (1835-1910). Det var et problem da, og er et enda større problem nå. Ikke minst på sykehus og sykehjem, der stadig flere ansatte kommer fra andre land.

Vi trenger dem, og er helt avhengig av folk fra andre nasjoner. Men et minimumskrav må være at pasientene forstår hva de sier.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har fått flere klager fra ansatte i sykehjemsetaten i Oslo, som har mottatt beskjed om at de bør ta norskkurs. De ansatte opplever seg krenket fordi det er stilt språkkrav som de ikke kjenner seg igjen i ifølge NRK, som i flere saker har avdekket at språkproblemer kan gå ut over liv og helse.  

Ombudet mener altså at sykehjemsetaten i Oslo diskriminerer når de krever at ansatte gjennomfører norskkurs.  I hvilken lov står det at det er krenkende og/eller diskriminerende å bli sendt på kurs? Og når ble det ombudets oppgave å blande seg inn i om kursing er nødvendig?

Vedtaket føyer seg inn i rekken av merkverdigheter som har svekket ombudets autoritet. Noen få eksempler: Likestillingsloven forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Derfor ønsker Likestillingsombudet kjønnsnøytrale titler, og slår ned på at kvinner må betale mer hos frisøren enn menn.

I 2011 sa Likestillingsombudet likevel at det er helt ok med treningssentre der menn nektes adgang. Det var et senter spesielt rettet mot kvinner med innvandringsbakgrunn som fikk ombudets ja til at det er greit å diskriminere. Så lenge det er menn som diskrimineres. 

Eller da ombudet mente at et hotell i Trondheim diskriminerte, fordi en brasiliansk prostituert ikke fikk installere seg på et rom der. «Diskrimineringen» besto visstnok i at kvinnen var brasiliansk. Det vites ikke om norske prostituerte ble ønsket velkommen.

Det er ille nok at ansatte i Oslo kommune påberoper seg å være krenket fordi de må på språkkurs. Det er selvfølgelig helt latterlig, og viser til fulle hvor misbrukt ordet «krenket» er. Det verste av alt er likevel at et offentlig ombud setter sitt stempel på at dette har noe med diskriminering å gjøre. 

Det hadde det vært, hvis bare mørkhudede måtte på kurs mens polakker med like dårlig språk slapp. Eller hvis bare kvinner måtte lære seg norsk, mens mannlige kollegaer slapp unna.

Ombudet gjør seg selv til latter. Så er det da også stadig flere som tar til ordet for at LDO er blitt et «synseombud» uten gjennomslagskraft. Ombudet har tapt mange prestisjesaker, og oppfattes som en lettvekter blant tunge samfunnsaktører, viser en undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet. 

Selv LO, som nødig vil kritisere en aktør de ofte samarbeider med, ser at mange tapte saker er et problem for likestillingsombudet.

Det er trist at et ombud – som har en viktig funksjon som samfunnet faktisk trenger –   er farlig nær å bli nok et supperåd som ingen tar alvorlig. Men sånn går det når en ikke ser forskjellen på skitt og kanel, og derfor stikker nesa si i alt.

"Ombudet er farlig nær å bli et supperåd"