Vi lever i en tid der nakne kropper, først og fremst kvinnelige sådanne, brukes og bys fram i alle tenkelige og utenkelige sammenhenger. Kvinner bruker rått verdens eldste og billigste triks; nemlig å kle av seg.
Musikkbransjen og popkulturen er et kapittel for seg selv. De største kvinnelige popstjernene selger seg selv, bokstavelig talt, med «puppeglipp», rumpedissing, avslørende «dans» og seksualiserte opptredener som gjør selve musikken til et svakt ekko.
Kanskje for å ta oppmerksomheten fra låten, som er så dårlig og har en tekst så platt at den helst ikke bør høres?
Det går nesten ikke ei uke uten at vi opplyses om at en eller annen kjendis, politiker eller idrettsstjerne «har latt seg avbilde» under dekke av et aktverdig formål. Det være seg for kreftsaken, mot pels, i solidaritet med undertrykte eller for å vise avsky for et regime. Eller uten noen annen grunn enn å få oppmerksomhet fordi karrieren går litt trått.
Og mediene går på; hver gang. Da det kvinnelige rolaget ved det engelske universitetet Warwick kastet klærne for kreftsaken tidligere i år, ble det en stor sak også i de norske tabloidene. Med bilder selvfølgelig.
Politikerne er også på banen. Senterungdommen var vel først ute, i 2012, med kalender med erotiske bilder av lettkledde kvinnelige politikere. En av dem var daværende leder Sandra Borch, som etterpå klaget over at hun fikk uønsket seksuell oppmerksomhet.
Kalenderen skulle vise at det er gøy på landet. Men det ble ikke spesielt gøy, verken for partiet eller kvinnene. Kalenderen for 2015 er mye tøffere. Der presenterer kvinnene, blant dem Eirill Teigstad fra Bodø, som alt annet enn halvnakne sexobjekt som menn kan ha det moro med i høyet.
Vi lever i et gjennomseksualisert samfunn. En ubrytelig symbiose mellom media og motebransje har gitt oss en hverdag med hysterisk kroppsfokus; nåde den som veier et halvt kilo for mye. Sosiale medier forsterker presset. Guttene slipper heller ikke unna.
Likevel lar dagens unge kvinner seg bruke til nye «stunt», og legg merke til dette: Det er de unge, veltrente, slanke og lytefrie kvinnene som (i hovedsak) stiller sin kropp til disposisjon. Etterpå klager de over «stalkere», og at de ikke blir tatt seriøst.
De lever åpenbart i den villfarelse at et kjønnsnøytralt samfunn betyr det samme som at vi er kjønnsløse. Det er vi ikke.
Og hvem husker egentlig hvorfor de kastet klærne?
Sannheten er at effekten med nakenkalendere og ditto reportasjer i aviser og blader er oppbrukt for lenge siden. Faktisk allerede et par år etter at filmen «Kalenderpikene» kom i 2003. Den bygger på en sann historie om middelaldrende kvinner i Yorkshire som kastet (nesten) alle klærne til inntekt for en god sak.
Dagens nakenstunt tjener bare én sak: oppmerksomhet til kvinnen på bildet.
Og da er det jo greit å ha et fikenblad i form av et godt formål å skjule seg bak.
"Kvinner bruker rått verdens eldste og billigste triks; nemlig å kle av seg".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar