Operasjon unnamanøver

«Våpen alene er ikke nok til å bevare freden – den må bevares av mennesker», mente John F. Kennedy. 

Endelig; nå regnes også kvinner som mennesker. Tirsdag vedtok Stortinget allmenn verneplikt, og Norge blir dermed det første land i Europa i moderne tid med verneplikt for både jenter og gutter. Det var ikke én dag for tidlig, og en logisk konsekvens av øvrig lovgivning. 

For mens kjønnsnøytral politikk er rådene på alle andre felt, har det vært hegnet om kvinners rett til frivillig å iføre seg kongens klær. Unge kvinner har hatt tilnærmet full mobilisering, og «Operasjon unnamanøver» er gjennomført med militær presisjon. Altfor få har meldt seg frivillig.    

Dagens kvinner vil ha alle rettigheter. Men ikke pliktene. Det har vært annerledes. I 1946, like etter at andre verdenskrig var avsluttet, meldte 600 kvinner seg frivillig til førstegangstjeneste. Topp motiverte ville de forsvare fedrelandet, men datidens kvinneorganisasjoner sa også den gang nei.  

Politikerne ble presset til å legge ned «kvinnehæren», og først i 1977 slapp kvinnene til igjen. Men tross uttalt politikk om å øke andelen kvinner i Forsvaret til 20 prosent innen 2020, er tallet i dag bare mellom åtte og ni prosent. 

Frivillighet fungerer altså ikke. Utviklingen har stått på stedet hvil. Bare et lite mindretall jenter i aktuell alder stiller frivillig på sesjon; det får guttene ta seg av.  

Verneplikt for kvinner har med jevne mellomrom skapt verbale slag, også innad i ulike regjeringer. Og det har til tider vært direkte deprimerende å høre argumentasjonen som har vært brukt fra unge kvinner og kvinnelige likestillingspolitikere. Kvinner har kjempet en standhaftig kamp; det skal de ha. 

En av dem, fra et parti med slagordet «Gjør din plikt – krev din rett», presterte i en debatt å si at verneplikt for begge kjønn ikke egner seg fordi jentene er fysisk svakere enn guttene. Men det gjelder tydeligvis ikke jentene som i stadig økende antall har inntatt politi, brannvesen og andre «blålysetater».

I Stortinget forleden var det bare ett parti som stemte imot kjønnsnøytral verneplikt: Kristelig Folkeparti. Argumentet er – ironisk nok – likestilling. Verneplikt vil hindre kvinner å komme ut i lønnet arbeid, mente Knut Arild Hareide. 

Altså akkurat som unge menn. De har i alle år vært tvunget til å sette utdanning eller jobb på «vent» mens de har kravlet rundt i gjørma på rekruttskole på Setermoen eller Rena.  
Har jentene syntes spesielt synd på dem av den grunn? Nei.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er glad for at jeg slipper. Men i samme åndedrag må jeg like ærlig vedgå at det skyldes rene bekvemmelighetshensyn; kamuflasjemaling er tross alt ikke spesielt kledelig. Saklige argumenter finnes ikke.

Og det er jo ikke sånn at alle 18 år gamle jenter blir kommandert ut. Bare ca. ti prosent av dem som møter på sesjon blir tatt inn, totalt sett. 

Forsvaret har endret seg mye. Og må tilpasse og endre seg enda mer når Stortinget nå har gitt marsjordre og kvinnelige vernepliktige entrer militærleirene i 2016. De kan kanskje prøve med rosa cupcakes i messa?   

"Kamuflasjemaling er tross alt ikke spesielt kledelig"