Færre skjær i sjøen

«Det finnes ingen elv og intet hav som ikke folk har hatt lyst til å krysse», ifølge juristen Hanne Sophie Greve.

Derfor legger vi bare utpå, og tar det som en selvfølge at de er der, og at «Ruth Opsahl» kommer oss til unnsetning hvis uhellet er ute. Mange sjøfarende kan takke dem for livet. Men Redningsselskapet har selv trengt ei livbøye.

9. juli 1891 ble Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) stiftet med et klart formål: Å redde liv og berge verdier på sjøen. De første redningsskøytene kom i drift i 1893. Redningssaken fikk sitt folkelige gjennombrudd 20. mai 1894, da redningsskøyte nr. én, «Colin Archer», reddet 37 mennesker i Finnmark. 

Redningsskøytene ble fra første stund kjent for å gå ut i uvær, når alle andre søkte havn.Den første generasjonen seilende redningsskøyter, «havets hvite engler», reddet over 2.800 mennesker fra «den visse død» fram til 1930, ifølge selskapets egen historie.

I 2013 berget Redningsselskapet 12 personer fra den sikre død, 57 fartøy fra forlis, ga ulike former for assistanse til mer enn 5.800 fartøyer, og formidlet sjøvett til over 40. 000 barn og unge ifølge årsrapporten.

Men det har vært skjær i sjøen. Etter at NSSR mistet automatinntektene, dukket det opp mørke skyer i horisonten. I flere år var selskapet nær ved å synke.

Inntektene i 2010 var ikke nok til å holde de 41 redningsskøyter i beredskap. Et driftsunderskudd på vel 42 millioner kroner ble saldert med oppsparte egenkapital. Også i 2011 måtte Redningsselskapet operere med et underskudd for å opprettholde beredskapen.

Men i fjor leverte selskapet et resultat med driftsoverskudd, for første gang siden 2009, ifølge årsberetningen. 

Redningsaksjonen har vært vellykket. Skuta er på rett kjøl.

Helt siden starten har Redningsselskapet vært et folkelig spleiselag. Over 120 år etter stiftelsen, sitter det fortsatt kystkvinner og hekler eller strikker ting som loddes ut på basar, til inntekt for Redningsselskapet.

Men ullsokker og grytekluter fra trofaste bidragsytere betyr forsvinnende lite i den store sammenhengen.

Mens staten i fjor dekket bare 12 prosent av Redningsselskapets kostnader, viser en undersøkelse at to av tre nordmenn synes at det statlige bidraget bør være minst fire ganger større.

Faktum er at statens bevilgninger i 2010 og 2011 bare dekket det som det koster å holde fem fast bemannede redningsskøyter i beredskap. Utgiftene til de øvrige 36 måtte finansieres fra en lang rekke kilder, og med en varierende grad av usikkerhet.

Også myndighetene setter sin lit til Redningsselskapet, og forventer at de alltid er der for sjøfolk og hobbyseilere. Selskapet skal styrkes, ifølge regjeringserklæringen til dagens regjering. Sammen med en bevisst økt satsing på frivillighet og økte bevilgninger, mener presidenten i selskapet at det nå er skapt tryggere rammer for driften videre.

Det skulle da også bare mangle. Skulle skøyter bli tvunget til landligge av økonomiske grunner, vil situasjonen til sjøs bli katastrofal. Ingen står klar til å overta redningstjenesten.Vi snakker om totalhavari.

"Redningsaksjonen har vært vellykket. Skuta er på rett kjøl"