Pauli ord på sin plass

«Man skjeller ut jobben bare til man ikke lenger har noen», mente den amerikanske forfatteren Harry Sinclair Lewis (1885-1951).

Einar Gelius har skjelt ut både jobben og sine overordnede, men nå vil han ha sin gamle arbeidsgiver tilbake. Nord-Hålogaland bispedømmeråd sa nei, selv om Gelius var eneste søker. Saken har utløst et engasjement vi bare sjelden ser i Den norske kirke. Det har vært fakkeltog og utmeldinger. Pengeinnsamling og protest.

Sist helg var Gelius selv i Ibestad og deltok i gudstjenesten. Det var fullsatt kirke; rimelig nok. Og til en forandring.

Mange mener Gelius ikke fikk jobben på grunn av teologisk uenighet. Det stemmer ikke. Når det gjelder Einar Gelius dreier det seg om noe langt annet. Han har gått på tvers av – og utfordret – sin arbeidsgiver helt tilbake til slutten av1990-tallet. Opptil flere Pauli ord fra overordnede har prellet av.

Einar Gelius var lenge en prest av typen som appellerer til de urbane, ikke-kristne som bryr seg mer om Glimt og pils enn Gud og Paulus. Som sogneprest i Vålerenga menighet sto han for en rekke handlinger som til slutt endte med trussel om oppsigelse. Han gikk frivillig. Ellers ville han fått sparken.

Et par eksempler, som ikke kan kalles for annet enn grov tjenesteforsømmelse: Gelius valgte å prioritere en fotballkamp mellom Vålerenga og Odd i stedet for å bringe et dødsbudskap, og han brukte kirkens begravelsesritual på radio da han «begravde» Lyn. En kjendisbegravelse i Ris kirke i Oslo var helt uten salmer og kirkelig liturgi.

Da Gelius kledde av seg prestekjolen og ga ut boka «Sex i Bibelen» i 2010, var det dråpen som fikk kalken til å renne over.

Gelius’ bestefar, som var prest i Ibestad for hundre år siden, må ha snudd seg i sin grav.

Vel nok skal folkekirken gjøre døren høy og porten vid, men at bispedømmerådet ikke ville ansette ham, er fullt forståelig.

Hvilken annen arbeidsgiver ville tolerert så mange brudd på arbeidsreglementet som det Einar Gelius har? Og hvilken annen arbeidsgiver ville med åpne øyne ansette den samme nok en gang?

Trekk paralleller til en hvilken som helst annen arbeidsplass – din egen for eksempel – og det er lett å forstå at bispedømmerådet vil utlyse jobben på nytt.

Einar Gelius er sikkert en ok fyr, men at innbyggerne i Ibestad ser seg tjent med en som setter seg selv i hovedrollen, leder tankene tilbake til dansketiden. Den gang ble prester som hadde blamert seg eller falt i unåde tvangssendt nordover for å unngå skandale.

Han vil utvilsomt trekke folk til gudstjenestene, men flertallet kommer neppe for å høre gudsord og få åndelig påfyll. De kommer for å Se & Høre en kjendis.

Når det hevdes at avslaget gjør at Kirken fjerner seg fra folket, så er det å snu saken på hodet. Det er snarere Gelius som har fjernet seg fra Kirken.Noe som leder til nok et tankekors: 

Hvorfor skal nordlendingene si ja og ha og amen, og ta til takke med det som ikke holder mål i hovedstaden?

"Prest av typen som appellerer til de urbane, ikke-kristne som bryr seg mer om Glimt og pils enn Gud og Paulus".