Kjølig klima

Det ble en gedigen fiasko. Salget av frivillige klimakvoter har gått dårligere enn selv skeptikerne spådde. Regjeringens egne klimakvoteselger, Klif, solgte 1.000 kvoter i 2008. Målet var 70.000. 

Denne uka har medlemslandene i FNs klimakonvensjon fløyet til Mexico for å gjennomføre nye forhandlinger. Ingen tror eller tør håpe på særlig framgang. Frem til 10. desember skal landene prøve å tråkle seg nærmere enighet rundt en ny, internasjonal klimaavtale som kan etterfølge Kyoto-avtalen, som løper ut i 2012.

Det beste klimaet kan håpe på er at utsendingene har betalt klimakvoter for sine egne flyreiser.

Hvor liten tro verdens statsledere har på møtet som pågår nå, vises gjennom hvor få statsledere som faktisk deltar. Under møtet i København i 2009 kom til og med USAs president Barack Obama innom en snartur – uten at det hjalp det minste.

Under årets møte i Mexico deltar Jens Stoltenberg som en av få statsledere.

Når verdens statsledere ikke klarer å gjøre noe som monner med klimautfordringene – hvordan kan de da forvente at hver enkelt av oss skal ha tro på at det å bruke en hundrelapp ekstra på en flybillett faktisk nytter?

De er valgt for å løse utfordringene både nasjonalt og internasjonalt, i stort og smått, men det eneste verdens statsledere har klart til nå er å gi mange dårlig samvittighet hver gang vi spanderer på oss en flyreise.

Oppmerksomheten rundt klimautfordringene er mye mindre nå enn for bare ett år siden. Skeptikere har i større grad kommet på banen, og det er påvist direkte feil i konklusjonene til FNs klimapanel, som spådde noe bortimot jordens undergang i nær framtid.

Når mange i tillegg har vanskelig for å forstå hvordan kvotesystemet fungerer – hvis det fungerer – sier det seg selv at interessen for å kjøpe klimakvoter daler hos hvermannsen.

Så hva gjør statsministeren, som verken klarer å innfri egne klimaløfter eller gjennomføre den rødgrønne regjeringens «månelanding» på Mongstad, som ble lansert i nyttårstalen i 2007, den som knapt noen tror på lenger?

Jo, han pålegger hver enkelt av oss å betale regningen for det regjeringen selv ikke klarer: Fra 1. januar 2012 innføres klimakvoteplikt på alle flyreiser innen Norge, EU og EØS-området.

De kronene skal vi nok klare, det er ikke poenget. Poenget er at regjeringen på denne måten kjøper seg fri fra egne uoppfylte mål og kan slås seg på brystet: Se hvor alvorlig vi tar klimautfordringene, og se vi har klart å få til!

– Klimakampen er for viktig til at den kan overlates til frivillig innsats alene. Derfor trenger vi slike lovpålagte avgifter som klimakvoter på flyreiser, har statsminister Jens Stoltenberg uttalt.

Etter signaler fra møtet i Mexico å dømme, tror jeg heller vi sier det slik: Klimakampen er altfor viktig til at den kan overlates til politikerne alene.

"Klimakampen er altfor viktig til at den kan overlates til politikerne alene".