Jeg er ikke ute etter å «ta» rikingene. Norge trenger næringslivsledere som bygger bedrifter og arbeidsplasser; vi klarer oss ikke uten dem. Jeg lar meg heller ikke hisse voldsomt opp av folk som tjener penger på det de gjør. At magemålet hos noen bare overgås av egoet, setter bare dem selv i et dårlig lys.
De siste par ukene har Norges rikeste mann, milliardæren John Fredriksen, trolig helt ufrivillig stått for en underholdende føljetong som er verdig en egen episode i «Hotel Cæsar».
Så sent som i januar proklamerte skipsrederen at han ville flagge hjem fire skip. Nyheten kom i forbindelse med at næringsminister Trond Giske (Ap) besøkte et verft i Shanghai hvor Fredriksens skip bygges.
Nå blir den samme milliardæren fysisk syk av norsk næringspolitikk, og flytter hele flåten utenlands.
Senere er det blitt kjent at det var en uanmeldt skattesjekk hos ett av Fredriksens selskap som fikk begeret til å skvalpe over. «Skatteraidet», som Fredriksen kaller det, var altså et helt ordinært bokettersyn, og som oppleves udramatisk av andre bedriftsledere.
Men John Fredriksen skal ha seg frabedt at noen kikker ham i skipslistene.
Det er altså ikke regjeringens næringspolitikk det er noe i veien med. Ifølge investoren Jens Ulltveit-Moe er det tvert imot deilig å være rik i Norge, og mye lettere å bli rik her til lands enn for eksempel i England eller USA.
Rederne klager heller ikke – det vil si alle redere utenom John Fredriksen.
De rødgrønne har arbeidet hardt for å få norske rederier til å flagge skip fra utlandet og til Norsk Internasjonalt Register (NIS). Og myndighetene har strukket seg langt for at rederinæringen skal få det som den vil.
Derfor er det ikke en eneste norsk reder som har støttet Fredriksen i hans ut- og innfall den siste uka.
Nå er det selvfølgelig ikke bare bare å la hundrevis av norske arbeidsplasser seile sin egen sjø. Det har ikke Norge råd til; selv om John Fredriksen har det.
Bare tanken på at en så irrasjonell person holder sin egen milliardformue – og skjebnen til et ukjent antall norske arbeidstakere – i sine hender, er nok til at også andre enn John Fredriksen kan få hetetokter.
Men det får vel være grenser for hva vi og myndighetene skal finne oss i, selv fra Norges rikeste?
Som altså ikke er norsk lenger. Fredriksen flagget ut seg selv til Kypros for flere år siden.
«Emosjonell avgjørelse», kaller næringsministeren Fredriksens innfall og utflagging. Dere vet hva det sies om kvinner som handler emosjonelt eller irrasjonelt? Enten er de premenstruelle, eller så er de i overgangsalderen. Uansett skyldes det på hormonene. Legg så til oppførselen til en fireåring i den verste trassalderen, og du har John Fredriksen i et nøtteskall.
Kan noen gi den mannen en hormonkur og ei livbøye ...?
"Kan noen gi den mannen en hormonkur og ei livbøye?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar