onsdag 24. april 2013

Herskap og tjenere


«Min mann og jeg har funnet et glimrende system når det gjelder husarbeid. Ingen av oss gjør det», uttaler den ikke altfor berømte amerikanske skuespilleren Dottie Archibald.
Det er ikke bare Dottie og ektemannen som har kommet fram til denne arbeidsdelingen på det kjedelige husarbeidet.
I ly av juleforberedelsene har regjeringen presentert endringer i au pair-ordningen. Blant annet skal man unngå at au pairene har barn i hjemlandet.
– Meningen med ordningen er at unge mennesker skal kunne reise til andre land og bli kjent med kulturen og språket der. Det vi er opptatt av å få til, er å styrke og understreke det kulturelle perspektivet i au pair-ordningen, sier Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Hun legger til at det er viktig å sikre at au pairene ikke blir utnyttet som billig hushjelp.
Au pair (fransk «på lik fot») er en ung person som bor hos en familie i et fremmed land med den hensikt å lære om kulturen der. Vertsfamilien gir kost, losji og lommepenger, og regner som regel med å få hjelp til barnepass og lettere husarbeid tilbake, ifølge Wikipedia.
Etter dagens regler skal au pairen få fri kost og losji, og minst 4000 kroner per måned i lommepenger av vertsfamilien. Dette økes nå til 5000 kroner. Dessuten plikter vertsfamilien å betale for norskkurs.
Au pairen skal jobbe maks 30 timer per uke og ha mulighet til å delta på norskkurs og fritidsaktiviteter; men hvem kontrollerer arbeidstiden i norske hjem?
At ordningen utnyttes grovt av karrierefamilier – der verken far eller mor har tid og overskudd til å ta seg av hus, hjem og egne barn – fins det utallige eksempler på. Rundt 3000 personer er au pairer i Norge, og de fleste er fra Filippinene.
Ifølge undersøkelser Justis- og politidepartementet har gjort blir mange utnyttet som billig arbeidskraft. Kulturutvekslingen blir brukt som et skalkeskjul for sosial dumping.
Det kan alltids diskuteres om det skal være diskvalifiserende å være mor. For en 30-årig småbarnsmor fra Filippinene, er det kanskje et bedre liv å ha gratis kost og losji i Norge, og noen tusenlapper i måneden som kan sendes hjem.
Det er alltid det nordmenn bruker som forsvar når det avsløres sosial dumping, enten det er på en byggeplass eller ved oppvaskbenken.
Litt norsk lærer de seg jo alltids, i tillegg.
Herskap og tjenere er noe vi helst forbinder med engelske tv-serier, med handling fra første halvdel av 1900-tallet. Vi i ferd med å bygge opp et samfunn som ikke er ulikt. Forskjellen er bare at vi henter damer fra utlandet for å gjøre husarbeidet for oss, mens den engelske adelen hentet damer fra landsbygda.
Fordi vi har råd til å kjøpe oss ut av tidsklemme og kjedelig husarbeid, vokser det fram en ny underklasse: tjenerskapet. Vi klarer til og med å overbevise oss selv om at vi gjør en god gjerning samtidig.
Og god samvittighet er jo som kjent en behagelig sovepute.

Sosial dumping ved oppvaskbenken er blitt mer vanlig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar