«For alle tyranner finnes en unnskyldning: Det er ikke deres skyld at omgivelsene er feige», ifølge den svenske forfatteren Carl Olof (Olle) Hedberg (1899 – 1974).
Noen er mindre feige enn andre. For eksempel det russiske punkbandet Pussy Riot, som nå må i fengsel blant annet for sine kritiske ytringer om de sterke båndene mellom den russisk-ortodokse kirke og president Vladimir Putin.
Formen var kanskje smakløs. Prinsippene er det ikke.
Det var noen år etter Sovjetunionens fall at det var håp om en demokratisk utvikling i Russland. Men det går i feil retning under «tsar» Putin.
Lover som kriminaliserer homofile. Arrestasjoner av lovlige demonstranter i forbindelse med presidentvalget. Antipropagandaloven, som strider mot grunnleggende menneskerettigheter, som ytringsfrihet.
For å nevne noe.
Utenriksministeren i Norge er bekymret, og forsikrer at relevante kanaler skal brukes for å gi uttrykk for denne bekymringen. Både Amnesty International og Den norske Helsingforskomité reagerer på at norske myndigheter ikke går lenger i kritikken av russiske myndigheter.
Samtidig – mens alle ser at dette går feil vei – knyttes stadig sterkere bånd mellom Norge og Russland. Ikke minst i Nordland, der det jubles over enhver kontakt og kontrakt.
Universitetet har en rørende naiv tro (og unnskyldning?) på at et par titalls russiske studenter i året, i hovedsak den russiske elites barn, skal bidra til samfunnsomveltning. På lang sikt, formodentlig.
Ikke én fra akademia har offentlig gitt uttrykk for noe i nærheten av kritikk av regimet. Det har heller ikke nordnorske politikere gjort; det kunne jo skade eksporten av laks.
Nordnorsk symfoni- og operaorkester spiller mer enn gjerne for et hvilket som helst regime, enten det er i Russland eller Kina. Det er ikke orkesterets jobb å drive utenrikspolitikk, er det blitt hevdet.
Det er det selvfølgelig ikke, spesielt ikke når de som driver utenrikspolitikken også finansierer orkesteret.
Men jeg visste ikke at folk som kan spille cello eller fiolin har forbud mot å tenke selv.
Noen reagerer – heldigvis. Norske kirkesamfunn vil ikke forholde seg tause til russiske myndigheters behandling av punkbandet Pussy Riot, melder Norges Kristne Råd.
Russiske myndigheters reaksjon mot ytringene er overdrevet og urimelig sterk, mener rådet, som er alvorlig bekymret for relasjonene mellom kirken og de politiske makthaverne i Russland.
Og Per Vollestad, som skulle synge Grieg i den russiske ambassaden, avlyser i protest mot fengsling av punkbandet. Musikere bør også engasjere seg mer i det som foregår i samfunnet, mener han.
Selvsagt er Norge avhengig av å ha et godt forhold til vår store nabo i øst. Heldigvis har de to landene gode relasjoner; men til hvilken som helst pris?
Det er tross alt forskjell på å drikke kaffe med naboen, og å gå til sengs med ham.
"Forskjell på å drikke kaffe med naboen, og å gå til sengs med ham."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar