Same procedure as last year...

Den forslitte sketsjen "Grevinnen og hov-       
mesteren" må NRK vise lille julaften hvert år.

«Jeg liker å holde på tradisjoner, eller det vil si, det er tradisjonene som holder på meg», mener forfatter Lars Saabye Christensen. Sjelden er det sannere enn akkurat i julehøytiden.

For troende kristne er julas budskap det viktigste, men også disse er bundet av tradisjonene knyttet til høytiden. Veldig mange andre feirer jul av andre grunner enn Juleevangeliet; det er en familiefest som helst skal gjennomføres på samme måte som alle tidligere år. De samme luktene, smakene og opplevelsene. De vi husker fra barndommen, og som er brakt videre til egne barn. Den obligatoriske turen på kirkegården for å tenne lys, det blir ikke jul uten, og Sølvguttene som synger jula inn klokka fem.

Det skal være «same procedure as last year». Ett eksempel: «Grevinnen og hovmesteren» fra 1963 har vært et fast innslag på NRK lille julaften helt siden 1980. Det ble folkeopprør da NRK Fjernsynet ett år sende den utslitte sketsjen 15 minutter for tidlig. Kanalen måtte sende den på nytt etter Kveldsnytt. Og det er ikke bare de godt voksne som tviholder på tradisjonene. Det er barna som er de mest reaksjonære, påpeker professor Runar Døving i en kronikk i forskersonen.no. Det er de som får den store skjelven hvis noe nytt kommer inn og bryter med fjorårets skikker. Barna er juletradisjonenes forkjempere. Og uansett hvor mange pizza Grandiosa det selges i desember, er det ingenting som tyder på at den tradisjonelle julematen legge på hylla.

Selv har jeg viklet meg inn i en juletradisjon som jeg ikke helt ser hvordan jeg skal komme ut av. For et par tiår siden minst, da ungene var i tenårene, fant jeg på å gjøre noe annerledes på julaften. Det dukket opp et par pakker fra Harry- Nissen under treet, til jubel og skrekkblandet fryd fra ungdommene. Det ble en tradisjon. Harry-Nissene har overrasket hver julaften med de mest smakløse og grelle juletingene «Made i China» som kunne spores opp i postordrekataloger (ja, det startet før netthandel ble vanlig). Gavene har vært like smakløse hvert år: En batteridrevet julenisse sittende bak et slagverk, som når den slås på spiller en grusom versjon en kjent julesang mens nissen slår frenetisk på trommene. En julerød cowboyhatt med hvite, hengende kuler langs hele bremmen. Buttons til å ha på jakkeslaget med julemotiv og blinkende lys. Reinsdyrhorn med julepynt. Slips i grelle farger og julemotiv. Sånne ting.

Men så tenkte jeg ett år at nå må det være slutt med dette tullet. Voksne mannfolk med egne familier og tradisjoner trenger ikke sånt tøv lenger. Pussig nok må Harry-Nissen ha trukket den samme konklusjonen, for utpå kvelden julaften ringte telefonen. Det var Brannmannen.

-        - Hei du, og takk for ju ….

-        - Mamma, har du tenkt å ødelegge hele jula for meg?

-        - Nei, hva mener ...

-        - Det var ingen julegave fra Harry-Nissen i år!

Ingen vil vel ha sittende på seg at de ødelegger hele jula for noen, og tradisjoner er tradisjoner nettopp for at de skal følges. Det er selve essensen med jula, uansett hvordan den feires. Hver familie har sine egne.

Hva Harry-Nissen har funnet på i år? Har ikke peiling.

God jul!