Spreller i eget garn

Regjeringen Solberg på Slottsplassen, med ny fiskeriminister 

og uten den ansvarlige for Nav-skandalen.

«Politiker: En person med øret mot bakken og hånden i skattebetalernes lomme», er et sitat med ukjent opphav. Sjelden har det passet så godt som i disse dager. Nok en gang har en av våre fremst, og meget godt betalte, folkevalgte vist at grådigheten for egen vinning er større enn lojaliteten til dem han er satt til å tjene. Det koster mye mer enn pengene fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) fra Troms nå har betalt tilbake – etter at saken ble kjent. Tillit kan nemlig ikke måles i kroner og øre.

Tillit mellom folk og institusjoner er ett av adelsmerkene i Norge. Tilliten er i ferd med å forvitre. For femte gang siden 2010 har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) undersøkt hvor stor tillit innbyggerne har til offentlige tjenester, institusjoner og politikere. Det er dyster lesning for landets fremste politikere. «Innbyggerundersøkelsen 2019» viser at tilliten nå er på et bunnivå. Ett av spørsmålene i undersøkelsen var hvor stor tillit de spurte har til at politikerne på Stortinget arbeider for innbyggernes beste. I 2013 var rangeringen 56 av 100. I 2019 var tilliten falt til 46.

Det er ikke det minste rart at folk mister tillit til politikerne. Skandalene på Stortinget er så mange at de knapt lar seg ramse opp her. 2018 var spesielt ille. Alle #metoo-sakene, som endte med at flere framtredende politikere måtte forlate posisjonene sine. Hardporno sendt fra Stortingets e-postkonto til unge gutter. En da 38 år gammel partileders sex med en beruset 17-åring i en kornåker. Overskridelser på stortingsgarasjen som gjorde at stortingspresidenten og direktøren måtte gå av. En tidligere fiskeriminister på privat reise i Iran med jobbtelefon, noe som ikke skal skje. Stortingsrepresentanter som bevisst jukset med reiseregningene og tilranet seg store beløp de ikke har krav på.

Partier med offentlig støtte som bruker enorme beløp på fest og moro, mens andre offentlig ansatte må klare seg med nesten ingenting. En tidligere fiskeriminister og fylkesmann tiltalt, og senere dømt, for overgrep. Baksnakking av partikolleger for åpen mikrofon. Justisministere skiftet ut i et sånt tempo at jeg har mistet tellingen, mens den ansvarlige statsråden for Nav-skandalen beleilig geleides ut bakveien sånn at hun slipper å møte mistillitsforslag i Stortinget. Og så videre.

Og nå altså fiskeriministeren, som spreller i eget garn etter at han urettmessig har tusket til seg lønn han ikke skulle ha hatt, verken fra tidligere Lenvik kommune eller Troms og Finnmark fylkesting. Det er ingenting som tyder på at Sivertsen hadde ryddet opp i dette på egen hånd. Han gjør det kun fordi saken er blitt offentlig kjent.

Ingen er tjent med prikkfrie politikere, og alle kan gjøre feil. Men det er forskjell på en tabbe, og bevisst juks. Paradokset er selvfølgelig at mens vanlige folk havner i fengsel for mindre, holder statsministeren sin hånd over fiskeriministeren.

Det er noe som heter at vi får de politikerne vi fortjener. Nei, det gjør vi ikke.