Som folkehelseminister har Sylvi Listhaug tråkket i salaten
med begge beina. Men ser vi bort fra retorikken har hun en
sunn tilnærming.
|
Nylig gjenoppsto Sylvi Listhaug fra de politisk døde, nå som
eldre- og folkehelseminister. Statsråden
insisterer på å være «som folk flest», og innrømmer at hun trener for lite, og
er festrøyker. Hun vet hvordan få oppmerksomhet, og tråkker gjerne i salaten
med begge beina. Denne uka er det
uttalelsen «la folk røyke, drikke og spise rødt kjøtt» som har skapt
oppstandelse, også i utlandet. Negativ sådan, og det er ikke rart. En
folkehelseminister som tar til orde for alkohol og tobakk er tilsynelatende verdens
største selvmotsigelse.
- Mitt utgangspunkt på dette med folkehelse er veldig
enkelt. Jeg har ikke planer om å være noe moralpoliti, og kommer ikke til å
fortelle folk hvordan de skal leve livene sine, men jeg har tenkt å bidra til
at folk skal få informasjon som danner grunnlag for å ta informerte valg, sier
Listhaug til NRK, og legger til: - Det aller beste er å drikke med måte, ikke
røyke i det hele tatt og spise sunt. Det vil jeg oppfordre alle til.
Generalsekretæren i Kreftforeningen frykter at mange vil
rette seg etter det Listhaug sier. Mange tiår med folkehelsearbeid kan gå opp i
røyk, og statsråden rokker ved den gjengse forståelse av de negative effektene
ved alkohol, tobakk, usunt kosthold og inaktivitet, ifølge generalsekretæren. Med
respekt å melde: Det tillater jeg meg å tvile på. Vel nok er Listhaug populær blant
sine egne, og blir av mange sett på som partiets frelser. Men selv disiplene i
Frp er klar over at å drikke med begge hendene, samtidig som man røyker som en
skorstein og aldri bruker beina, er en usunn cocktail.
Myndighetene bruker mye tid og penger på å fortelle oss
hvordan vi bør spise, og hva vi skal gjøre for å holde oss friske og i god
form. De aller fleste har nok kunnskap til å vite at mer fisk, frukt og grønt
og mindre kjøtt er bra, både for folkehelsa og miljøet. Det samme gjelder trim
og trening, og moderat forbruk av alkohol. Nullvisjonen om et tobakksløst
samfunn er like prisverdig som nullvisjonen for selvmord og trafikkdrepte, men
vi er altså ikke der ennå.
Hvis vi ser bort fra retorikken til Listhaug - som er like
sleivete og politisk ukorrekt som den pleier å være – har folkehelseministeren i
grunn et sunt utgangspunkt. Moralisering over andres liv er ingen effektiv eller
god måte for å påvirke holdninger. Det kan tvert imot virke mot sin hensikt. Som
røyker husker jeg god min egen barnslige reaksjon på røykeloven, som ble
innført i 2004. Jo vanskeligere det ble å være røyker, jo sikrere var jeg på at
jeg ikke kom til å slutte.
Det kalles veldig sen trassalder. For å være ærlig har jeg
faktisk ennå ikke vokst ut av den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar