En sunn tilnærming

Som folkehelseminister har Sylvi Listhaug tråkket i salaten

med begge beina. Men ser vi bort fra retorikken har hun en

sunn tilnærming.

«Å være opptatt av helsa er den største hindringen for et godt liv», ifølge en av de mest betydningsfulle filosofene i historien. Platon (427-347 før vår tidsregning), skjønte det. Det er noe som heter den gylne middelvei.

Nylig gjenoppsto Sylvi Listhaug fra de politisk døde, nå som eldre- og folkehelseminister.  Statsråden insisterer på å være «som folk flest», og innrømmer at hun trener for lite, og er festrøyker. Hun vet hvordan få oppmerksomhet, og tråkker gjerne i salaten med begge beina.  Denne uka er det uttalelsen «la folk røyke, drikke og spise rødt kjøtt» som har skapt oppstandelse, også i utlandet. Negativ sådan, og det er ikke rart. En folkehelseminister som tar til orde for alkohol og tobakk er tilsynelatende verdens største selvmotsigelse.

- Mitt utgangspunkt på dette med folkehelse er veldig enkelt. Jeg har ikke planer om å være noe moralpoliti, og kommer ikke til å fortelle folk hvordan de skal leve livene sine, men jeg har tenkt å bidra til at folk skal få informasjon som danner grunnlag for å ta informerte valg, sier Listhaug til NRK, og legger til: - Det aller beste er å drikke med måte, ikke røyke i det hele tatt og spise sunt. Det vil jeg oppfordre alle til.  

Generalsekretæren i Kreftforeningen frykter at mange vil rette seg etter det Listhaug sier. Mange tiår med folkehelsearbeid kan gå opp i røyk, og statsråden rokker ved den gjengse forståelse av de negative effektene ved alkohol, tobakk, usunt kosthold og inaktivitet, ifølge generalsekretæren. Med respekt å melde: Det tillater jeg meg å tvile på. Vel nok er Listhaug populær blant sine egne, og blir av mange sett på som partiets frelser. Men selv disiplene i Frp er klar over at å drikke med begge hendene, samtidig som man røyker som en skorstein og aldri bruker beina, er en usunn cocktail.

Myndighetene bruker mye tid og penger på å fortelle oss hvordan vi bør spise, og hva vi skal gjøre for å holde oss friske og i god form. De aller fleste har nok kunnskap til å vite at mer fisk, frukt og grønt og mindre kjøtt er bra, både for folkehelsa og miljøet. Det samme gjelder trim og trening, og moderat forbruk av alkohol. Nullvisjonen om et tobakksløst samfunn er like prisverdig som nullvisjonen for selvmord og trafikkdrepte, men vi er altså ikke der ennå.

Hvis vi ser bort fra retorikken til Listhaug - som er like sleivete og politisk ukorrekt som den pleier å være – har folkehelseministeren i grunn et sunt utgangspunkt. Moralisering over andres liv er ingen effektiv eller god måte for å påvirke holdninger. Det kan tvert imot virke mot sin hensikt. Som røyker husker jeg god min egen barnslige reaksjon på røykeloven, som ble innført i 2004. Jo vanskeligere det ble å være røyker, jo sikrere var jeg på at jeg ikke kom til å slutte. 

Det kalles veldig sen trassalder. For å være ærlig har jeg faktisk ennå ikke vokst ut av den.