Fifty Shades of Grey

En kjent tittel fra en erotisk bokserie passer på husmoten:

 Fifty Shades of Grey, også på nybygg i Bodø.

«Da jeg kom hit første gang var det akkurat som om sola forsvant bak skyene», sier fargeforsker Kine Angelo, mens hus står i et boligområde med helt like hus, alle malt mørkegrå.

Angelo er universitetslektor i byggekunst, form og farge ved NTNU, og forsker på blant annet husfarger. Hun synes det er trist at viktig kunnskap og estetikk males over av gråtoner. Det som er mote i Bodø akkurat nå passer godt til tittelen på den erotiske bokserien "Fifty shades of..." gråhvitt.

Det er mote i alt, også husfarger. Forskeren har reist land og strand rundt for å se på hus, og har vært vitne til at flere og flere grå hus dukker opp over hele landet. Alle nyanser fra det helt lyse til mørk grå, nesten svart, har dekket over den paletten av farger som tidligere pyntet opp ei gate eller et kvartal: Okergul, rødt, noen grønne (men ikke så mange), sterk blå med hvite hus innimellom – som bare forsterket de andres farger - er blitt til fullstendig anonyme fasader. Skal du forklare veien til noen er det fåfengt å si: Det er det røde huset midt i rekka.

Et helt nabolag med grå hus gjør ikke bare noe med trivselen og atmosfæren, forklarer Angelo til NRK. Det gjør noe med synet vårt. Gråtoner i få variasjoner bidrar til at vi ikke klarer å skille kontraster like godt, og at vi oppfatter lite lys. – Det er spesielt at vi som har såpass mange gråværsdager nærmest ødelegger solskinnsdagene med grå hus tett i tett, sier Angelo. Grå hus startet som en trend for 15 år siden. Men trender pleier å gå over, så fenomenet med hus i diverse gråtoner er blitt noe mer enn bare en trend.

NRK gir oss også historien om husmaling. I etterkrigstiden var farge det siste folk tenkte på da huset skulle males. Var rød maling tilgjengelig, ble huset malt rødt. På 60-tallet var fargespekteret stort, mens jordfarger og bruntoner ble 70-tallets trend. Beisen kom for fullt på 80-tallet. Veggene innendørs skulle være i sterke farger som gult, rødt, grønt eller blått, mens husets fasade skulle ha brune eller mørkerøde toner. I tillegg begynte mange å male hvitt, fordi den første heldekkende hvitmalingen kom på markedet. På 90-tallet kom motreaksjonen. Folk malte gjerne husene i bonderødt eller herregårdsgult. Ikke overraskende kom nok en motreaksjon på 2000-tallet: Den grå bølgen startet.

Grått og hvitt; nærmest spøkelsesaktig de dagene lyset er tåkete, flatt og grått. Det er det ofte. En tur rundt i Bodø viser fram hele kvartaler med kun hvite hus, som om Bodø skulle være en sørlandsby med lange tradisjoner for nettopp hvite yttervegger. Det har skjedd i løpte av de siste årene. Ei husrekke jeg jevnlig går forbi var tidligere rød i den ene enden, oker og grønn, med et hvitt hus på den andre enden. Nå er bare det røde huset igjen. Alle andre er nettopp: Fifty shades of… gråhvitt.

Poeten Grethe Larsen hadde kanskje husvegger i tankene da hun ga ut samlingen Tankespinn#1 med rimet «Regnbuedager»: Malt med regnbuens palett – blir dagene en skjønn bukett.

Så har du tenkt deg opp i stigen i sommer: Tenk på regnbuen…